Pasientsikkerhet

I en australsk undersøkelse (se ref.) er det signifikante forskjeller på antall bivirkninger for akupunktører med lang og kort utdanning. Denne studien konkluderer med: ”The length of TCM education may be an important modifier of adverse event” Også Verdens helseorganisasjon og andre studier støtter dette funnet. Derfor bør det stilles krav til utdanning både i klassisk akupunktur og vestlig medisin for akupunktører. Og som Sosial og helsedepartementet selv har uttalt (i forarbeidene til Lov om helsepersonell, se ref.):
”Hvis hensynet til pasientenes sikkerhet gjør det nødvendig at helsemyndighetene kan frata et helsepersonell retten til å utøve et yrke eller andre rettigheter, vil det være viktig at vedkommende yrkesgruppe gis autorisasjon”


Det er to hovedtyper risiko knyttet til akupunkturbehandling:
1) Risiko knyttet til behandlerens kliniske bedømmelse
2) Risiko direkte relatert til nålestikkene mv.

1. Risiko knyttet til behandlerens kliniske bedømmelse
Det å anbefale pasienter å slutte med annen behandling kan medføre tap av potensielt utbytte av behandlingen, økt sykelighet eller i verste fall død. Eksempler på slik feilbedømmelse er å antyde for en epileptiker at han burde slutte med anti-epileptisk medisin, eller å be en post-thyroidektomert pasient slutte å ta thyreoideahormoner.


Når behandleren har inadekvate ferdigheter eller ikke er klar over egne begrensninger kan dette bl.a. føre til feildiagnose eller forsømmelse av plikten til å viderehenvise til annet helsepersonell når dette burde vært gjort. Det er også risiko for at en behandler med for dårlig eller lite kunnskap i vestlig medisin ikke vil oppdage signifikant underliggende patologi. Dette kan øke sykeligheten ved at sykdommen gis mulighet til å utvikle seg, noe som igjen kan igjen redusere overlevelsesmulighetene hos pasienter med f.eks. atypisk hjerteinfarkt eller kreft. Feildiagnose er den viktigste risikoen assosiert med akupunkturbehandling utført av behandlere uten noen form for medisinsk bakgrunn. Unnlatelse av å viderehenvise til lege eller annet helsepersonell er ofte forbundet med feildiagnose.

2. Risiko relatert direkte til nålestikkene m.v.
Disse kan inndeles i forutsigbare og uforutsigbare reaksjoner. Forutsigbare reaksjoner kan enten være lokale/systemiske infeksjoner eller traumer som f.eks lungepunktering (pneumothorax) – som er den hyppigst meldte skaden. Mindre alvorlig skade kan være nerveskade, brannsår etter bruk av moxa, større blåmerker eller skader etter kopping. Uforutsigbare reaksjoner kan være allergiske reaksjoner på enkelte nåler eller nålebrudd der nåla kan forsvinne inn i det underliggende vevet. Andre uvanlige rapporterte reaksjoner inkluderer psykiatriske endringer som depresjon, søvnløshet, kramper, hypotensjon, forstyrrelse av menstruasjon og økt smerte.


Risiko er vanskelig å kvantifisere pga. skaderapportenes caselignende karakter i tillegg til at det sannsynligvis foregår en del underrapportering. Det er i Norge (Fønnebø og Norheim, 2000, se ref.) gjort et forsøk på å kvantifisere bivirkninger. Det ble sendt ut et spørreskjema til leger og akupunktører. Den hyppigste bivirkningen som ble meldt tilbake var at pasienten besvimte under behandling. Deretter fulgte hudinfeksjoner, pneumothorax, endocarditt og hepatitt B. Studien foreslo at akupunktører oftere rapporterte reaksjoner som besvimelse, kvalme, oppkast og økt smerte, mens leger hyppigere rapporterte pneumothorax og hudinfeksjoner. Fønnebø og Norheim anslo her at mer enn 2400 norske pasienter hadde opplevd bivirkninger relatert til akupunktur og at bivirkninger oppstår en gang i hvert 4-5 år av praksis.

Uetisk og uansvarlig akupunkturpraksis
I tillegg til de to hovedtyper av risiko mener Akupunkturforeningen også det er en tredje type, den som skyldes uetisk og uansvarlig akupunkturpraksis. Årlig mottar Akupunkturforeningen mange henvendelser fra fortvilte pasienter. Det kan være alt fra svært dyr behandling (en akupunktør i Oslo-området som f.eks. lover en MS-pasient å bli bra, men pasienten må gå der to ganger pr uke i måneder eller år – for 8000 pr måned) til slurv (eksempelvis gjenglemte nåler eller pasient som får den behandlingen en annen pasient skulle hatt – pga ombyttet pasientjournal). Misbruk av titler er heller ikke ukjent, f.eks har vi fått melding om en akupunktør som sier han har ”doktorgrad i barnløshet”. Vi har også hørt at noen har fått nåler på bar, andre har fått nåler gjennom klær, noen har blitt truet til å fortsette behandling selv om de ikke ønsket osv.

Hva gjør Akupunkturforeningen for å forhindre bivirkninger
1. Stiller krav til lang og grundig utdanning i akupunktur og vestlig medisin
2. Stiller krav til at medlemmene innehar nødvendige ferdigheter i farlige og sikre innstikk
3. Akupunkturforeningens medlemmer skal vite hva de skal gjøre hvis uhellet er ute
4. Innførte 1. juli 2006 krav til alle medlemmene om kun å benytte forhåndssteriliserte CE-merkede engangsnåler
5. Utarbeidet eget bivirkningsskjema som medlemmene plkter å sende inn til Akupunkturforeningen hvis skade skulle skje. Melding om bivirkning/pasientskade sendes så videre til behandling i bivirkningsnemda i foreningen. Les mer om bivirkningsnemda her.
6. Har yrkesetiske retningslinjer som blant annet omhandler klagemulighet. Les mer om klagemuligheter her.

 

 

 

Referanser
Aarbakkeutvalget (NOU 1998:21), Norheim AJ, Fønnebø V. Acupuncture adverse effects are more than occasional case reports: Results from questionnaires among 1 135 randomly selected doctors, and 197 acupuncturists. Compl Ther Med 1996; 4: 8-13.Acupuncture: efficacy, safety and practice (British Medical Association 2000), Høringsnotat til Lov om Helsepersonell (sosial- og helsedpartementet 1997), Bensoussan A. and S. Myers: Towards a safer choice. University of Western Sydney. Macarthur. 1996, WHO/EDM/TRM/99.1: Guidelines on basic training and safety in acupuncture, British Medical Journal, vol 323 September 2001: The York acupuncture safety study, MacPherson, ,H et al og Adverse events following acupuncture av Adrian White et al.