Tradisjonell kinesisk medisin

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) bygger på teorien om yin, yang og Qi. Teorien om yin-yang er sentral, og er nedtegnet så langt tilbake som 700 år f.Kr.

Yin og yang er to motsatte, polære kvaliteter som er avhengig av og utfyller hverandre. I kinesisk medisin ser en på kropp og sjel som en integrert enhet bestående av en rekke vitale organer og energibaner (meridianer) som binder organene sammen. I dette kretsløpet skal Qi (vital energi) strømme fritt og harmonisk. Dette er en forutsetning for god helse.

Det er forskjellige faktorer som kan påvirke gjennomstrømningen av Qi. Eksempelvis vil en ubalanse mellom hvile og aktivitet, varme og kulde, feil kosthold, langvarig ubearbeidede følelser, emosjonelle sjokk osv., kunne føre til at Qi enten stopper opp eller "løper løpsk", og sykdom og smerter er et faktum.

Hensikten med bruk av nåler og andre verktøy akupunktører benytter seg av, som for eksempel kopping og brennende moxa, er å gjenopprette energibalansen hos pasienten. Få Qi til å flyte gjennom kretsløpet igjen, slik at den kan utføre sine funksjoner, blant annet gi næring til de vitale organene, og beskytte kroppen mot ytre helseskadelige faktorer. Akupunktur stimulerer kroppens egne helbredelsesprosesser.

Det finnes en forenklet form for akupunktur, hvor man bruker ulike standard punkt-kombinasjoner ved ulike lidelser. En slik “kokebok-akupunktur” er fremdeles dominerende i Vesten. Den er lett å lære og kan også være effektiv, men man mister den muligheten man har i TKM til å individualisere behandlingen, og dermed også muligheten til å kunne oppnå bedre resultat.