Akupunkturforeningens leder kommenterer akupunkturstudie som viser at akupunktur ikke er bedre enn «falske» nålestikk , VG 27.01.16

Kvinner som hadde problemer med hetetokter i overgangsalderen ble hjulpet av akupunktur. Men det ble også de kvinnene som fikk en placebo-versjon av akupunkturen.

Kvinner som hadde problemer med hetetokter i overgangsalderen ble hjulpet av akupunktur. Men det ble også de kvinnene som fikk en placebo-versjon av akupunkturen.

Dette kommer fram i en ny studie fra Melbourne-universitetet i Australia, skriver Guardian.
Tradisjonell kinesisk akupunktur var ikke bedre enn en falsk versjon for å behandle overgangsalder-problemer, viser studien.

Etter åtte ukers behandling var det 40 prosent bedring, både i alvorlighetsgrad og hyppigheten av hetetoktene, både for dem som fikk akupunktur og for dem som fikk placebo-varianten. Halvparten av pasientene fikk 10 behandlinger med vanlig akupunktur der tynne nåler ble satt inn i kroppen på bestemte punkter. Den andre halvparten ble behandlet med butte nåler som ikke trengte inn i huden.


– Stor og grundig studie
Hovedforfatteren av studien, Carolyn Ee, sier at begge gruppene har blitt bedre, enten på grunn av placeboeffekten eller fordi de var en klinikk der de kunne snakke om symptomene.

– Dette var en stor og grundig studie, og vi er sikre på at det ikke er noen ekstra nytte av å stikke nåler gjennom huden i forhold til stimulering fra de butte nålene som ikke trenger gjennom huden, sier hun, ifølge Guardian.
327 australske kvinner over 40 år deltok i undersøkelsen.
Hetetokter i overgangsalderen kan behandles med østrogenbehandling, men etter som risikoen for brystkreft kan øke, blir det gjerne gitt behandling bare i en kortere periode. En del kvinner vil helst unngå østrogenbehandling, og foretrekker alternative behandlingsformer. Tidligere studier har vist at akupunktur gir bra effekt.
Studien er publisert i Annals of Internal Medicine.

Overlege: Tror ikke på Yin og Yang
Einar K. Borud har doktorgrad i akupunktur, og har forsket på dette i en årrekke. Han tror ikke at tradisjonell akupunktur har noen effekt ut over placeboeffekten.
 – At behandlingen viser liten eller ingen effekt er ikke uvanlig i studier som dreier seg om akupunktur, sier Borud, som i dag jobber som overlege ved Forsvarets helseregister.
Han tror resultatene som i den australske undersøkelsen gjerne blir tilfellet når man forsøker å matche tradisjonell eller klassisk akupunktur med en type placebo-akupunktur.
– Når resultater som den australske undersøkelsen kommer, finnes det ulike måter å tolke det på. Mange mener det er umulig å konstruere en placebo-behandling som ikke har effekt. Den andre måten er at tradisjonell akupunktur ikke har noen effekt ut over placeboeffekten, opplyser han.
– Jeg tror nå at det siste er tilfelle. Jeg tror ikke at det å snakke om Yin og Yang gir noen tilleggseffekt.

– Hadde nok mer tro på akupunktur før
Borud forteller at det har vært en økning av kliniske undersøkelser knyttet til akupunktur de siste årene.
– Jeg hadde nok mer tro på akupunktur før. Jeg har selv praktisert det i mange år, og har sett at behandlingen ha effekt på enkelte tilstander – blant annet med såkalt triggerpunktbehandling i spente muskler. Da jeg startet med forskningsarbeidet i 2006 var det ikke så mange gode kliniske studier. Det har det blitt flere av. Man kan nå stille spørsmål om effekten av den klassiske akupunkturen, sier han.


– Mange opplever god effekt
President i Akupunkturforeningen Cecilie Brewer har ikke selv lest studien, men er skeptisk til det hun får referert. Hun sier at foreningen får mange tilbakemeldinger fra folk som har opplevd god effekt av behandlingen.

TVILENDE TIL STUDIEN: President i Akupunkturforeningen, Cecilie Brewer.
Akupunkturforeningen
På generelt grunnlag forteller hun at en akupunktør med tradisjonell kinesisk medisinsk utdanning vil dele opp deltagernes symptomer og velge å benytte akupunkturpunkter deretter.
– Det betyr at deltagerne får forskjellige akupunkturpunkter tilpasset individuell diagnose. Standard akupunktur som artikkelen referer til, betyr at det i forkant var bestemt hvilke punkter pasienten skulle få, forklarer hun.
Hun påpeker også at artikkelen ikke sier noe om pasientene fikk livsstilsråd, som er en viktig del av en helhetlig vurdering av hetetokter. Brewer forteller også at det å berøre huden med en butt nål, kontra en spiss nål også vil stimulere reaksjoner til hjernen.
–  Det er da ikke så underlig at også denne gruppen fikk respons, sier hun, og mener det kan være medvirkende til at resultatene ble som de ble.
– Gode studier tar hensyn til placebo og det blir testet for dette i forkant av studien. Artikkelen sier ikke noe om dette og man kan derfor undre seg over konklusjonen, sier Brewer og tilføyer:
– I en stor studie fra 2012 som dokumenterte effekt ut over placebo kom dette frem, sier hun og henviser til en studie som het «Akupunktur for kronisk smerte». Særlig ved smerter i knær, skuldre og hode, så viste studien at behandlingen hadde like stor effekt som betennelsesdempende medisiner, som for eksempel Voltaren.

Lenke til artikkelen i VG: http://www.vg.no/forbruker/helse/alternativ-medisin/studie-akupunktur-ikke-bedre-enn-falske-naalestikk/a/23601944/

originalartikkelen: http://annals.org/article.aspx?articleid=2481811&resultClick=3

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.