Bevis på effekten av akupunktur er lite brukt av helsepersonell og i helsepolitikken

Mange leger og pasienter over hele verden bruker nå akupunktur som behandling; en teknikk basert på tradisjonell kinesisk medisin som oppsto for ca 2000 år siden.

Mens tradisjonell kinesisk medisinsk teori tilskriver effekten av akupunktur ved at man stimulerer spesifikke punkter på kroppen langs meridianer (dvs. kanaler som den vitale energien (Qi), strømmer igjennom) for å moderere fysiologien i kroppen, så har moderne vitenskap i økende grad gitt bevis på biologien i forhold til effekten av akupunktur.

Disse bevisene viser at akupunktur virker ved å stimulere reflekser som aktiverer perifere nerver, overfører sensorisk informasjon fra ryggmargen til hjernen, aktiverer deretter perifere autonome veier, og til slutt modererer fysiologien.

Sammen med forskningen av den underliggende biologiske forklaringen og den stadig bredere kliniske bruken av akupunktur, har også klinisk forskning på akupunktur vokst. Siden 1975 har det blitt publisert mer enn 10 000 randomiserte kontrollerte studier på akupunktur. På grunn av den raske økningen i litteraturen om akupunktur, evidensbasert praksis og politikkutforming, kreves det systematiske gjennomganger av tilgjengelige randomiserte kontrollerte studier.

I en analyse, publisert februar 2022, ble antallet og kvaliteten på systematiske gjennomganger av akupunktur vurdert. Forfatterne undersøkte også om mulig underbruk av påvist gunstig virkning av akupunktur i klinisk praksis og i helsepolitikken.
Det ble også sett på forskjellige lovende, men lite undersøkte områder, hvor akupunktur kan ha effekt. Ut fra dette foreslår forfatterne strategier for å implementere effektive akupunkturbehandlinger i helsevesenet, og etablere finansieringsmuligheter og forskningsagendaer, som inkluderer behandling med akupunktur.

Systematiske gjennomganger av akupunktur

Det ble sett på 2471 systematiske gjennomganger av akupunktur som behandling mellom år 2000 og 2020. Publiserte systematiske oversikter av randomiserte studier og observasjonsstudier fokuserte hovedsakelig på følgende områder:

• Muskel- og skjelett- og bindevevssykdommer (865, 35,0%)
• Nevrologiske tilstander (304, 12,3%)
• Tilstander relatert til kreft (287, 11,6 %)
• Hjerte- og karsykdommer (235, 9,5 %)

Land som var oppført i systematiske gjennomganger var Kina (40,3%), USA (14,5%), Storbritannia (12,8%), Sør-Korea (10,5%), Australia (7,2). %), Canada (4,7 %), Tyskland (4,3 %) og andre steder (5,7 %).

Evidensbasert akupunktur er underbrukt

I en fersk analyse fant forfatterne ut at av 77 sykdommer som ble undersøkt, så viste det seg at akupunktur er en moderat, eller har stor effekt med moderat eller høy sikkerhet, ved åtte tilstander:

• forbedring i funksjonell kommunikasjon av pasienter med afasi etter slag
• lindring av nakke- og skuldersmerter
• lindring av myofascial smerte
• lindring av fibromyalgirelaterte smerter
• lindring av uspesifikke smerter i korsryggen
• økt suksessrate innen amming innen 24 timer etter behandling
• reduksjon i alvorlighetsgraden av vaskulære demenssymptomer
• forbedring av allergisk rhinitt, nasale symptomer

I stedet for en godkjenning i helsepolitikken og en bred bruk i klinisk praksis, ser det ut til at det bare er noen få helsevesener som har inkorporert akupunktur i retningslinjer for klinisk praksis, og har nasjonal helsedekning for disse tilstandene.

Identifiserte forskningsmuligheter er underfinansiert

Lovende akupunkturbehandlinger representerer potensielt fruktbare, fremtidige kliniske forskningsmål, og krever derfor ytterligere undersøkelser og støtte til forskningsfinansiering. Oversikten over systematiske oversikter fant at i 33 utfall ved 22 tilstander, så viste det seg at akupunktur har en lovende effekt. Likevel har eksisterende finansiering og forskningsinnsats på disse områdene økt lite det siste tiåret.

Konklusjon

Med den brede bruken av akupunktur i klinisk praksis, og med tanke på den raske økningen i interessen for forskning, er det viktig å bruke de mange bevisene som finnes i dag. Dette kan brukes for å informere kliniske- og politiske beslutningstakere, og etablere finansierings- og forskningsagendaer globalt.

Man bør derfor skape et system som viser til effekten av akupunktur og bygge en såkalt multistakeholder-koordinert innsats, for å lette generering og implementering av bevisene. Man bør også bruke digitaliserte arkiver for å lette kunnskapsbrukernes tilgang til informasjon. Dette vil muliggjøre en mer evidensbasert tilnærming for å informere praksis, politikk, forskningsagenda og finansieringsprioriteringer for behandling av pasienter med akupunktur.

For mer info, kan du lese hele artikkelen her.