Smertetilstander som rammer kvinner spesielt, får for lite oppmerksomhet

Kvinner har høyere risiko enn menn for å få lidelser som kan føre til langvarig smerte som for eksempel migrene, fibromyalgi og en rekke smertefulle autoimmune sykdommer. Kvinner har også smertetilstander som er direkte knyttet til sitt kjønn som menn ikke har, slik som menstruasjonssmerter, endometriose, adenomyose, fødselssmerter, smerter etter fødselsskader, samt smerter knyttet til kvinnelige kjønnsorganer, som vulvodyni.
I følge NOU om kvinners helse, rammer endometriose trolig rundt 6-10 prosent av den kvinnelige befolkningen. 3-15 prosent av kvinner rapporterer om kroniske vulvasmerter, og internasjonale tall antyder at rundt 10-15 prosent av alle kvinner rammes av vulodyni. Nye funn gjør også at mange mener at menstruasjonssmerter er et folkehelseproblem og som krever handling. Ny forskning viser at 8 av 10 unge kvinner plages med store menstruasjonssmerter.
Om lag 30 prosent av kvinner har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet, og ca 90 prosent av de som sliter med fibromyalgi, er kvinner. Migrene er en tilstand som også særlig rammer kvinner, og mange får sitt første migreneanfall når de får sin første menstruasjon. Hodepine er også noe som mange kvinner plages med i forbindelse med den premenstruelle fasen i sin menstruasjonssyklus. Det antas at rundt 80 prosent av alle kvinner har PMS-symptomer som feks hodepine, ømme bryster og anspenthet.
Krever handling og bedre behandlingstilbud
Kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status. Sykdommer som rammer kvinner mest ligger langt nede i statushierarkiet som for eksempel muskel- og skjelettsykdommen, fibromyalgi.
Behandling er ofte smertestillende medikamenter, og/eller hormonbehandling, som for eksempel p-piller ved menstruasjonssmerter. Selv om ikke alle får bivirkninger av p-piller, vet vi i dag at hodepine og migrene er noen av de mindre alvorlige bivirkningene p-piller kan gi. Tall viser også at bruken av sterke smertestillende medikamenter i Norge har økt, og nesten halvparten av pasientene som får opioider mot kroniske smerter står på det i over flere år. Blant brukerne av sterke smertestillende medikamenter er kvinner overrepresentert.
Akupunktur har dokumentert effekt
Akupunktur anbefales som behandling ved kroniske smerter som migrene, hodepine, fibromyalgi, og andre generelle smertetilstander. Akupunktur benyttes også ved menstruasjonssmerter og det er lovende forskning som viser at akupunktur kan være smertelindrende ved endometriose. Legeforeningens veileder innen gynekologi og fødselshjelp nevner også akupunktur som behandling ved vulvodyni. I oppslagsverket for leger, helsesykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell, nevnes akupunktur som behandling for bekkenleddsmerter. Akupunktur blir også nevnt som behandling som smertelindring under fødsel og stimulering av rier som kan forkorte fødselsforløpet i oppslagsverket.
Norges første kvinnehelsestrategi
Det gleder oss at det nå blir et større fokus på å få likeverdige tjenester av høy kvalitet, og som skal bidra til bedre helse – for hele befolkningen. «Kjønnsperspektivet og betydningen av kjønn skal vektlegges i alt vi gjør innen helse – fra politikkutforming, utarbeidelser av faglige anbefalinger og pakkeforløp til utredning og behandling i tjenesten», sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Regjeringens strategi skal følge opp både NOUen fra Kvinnehelseutvalget og Hurdalsplattformen, og blir førende for utviklingen av Norges felles helsetjeneste i årene som kommer.
Politisk vilje til å integrere akupunktur i helsevesenet?
I august 2024 inviterte Akupunkturforeningen til debatt på Arendalsuka. Maria Petrov, fastlege og spesialist i allmennmedisin, startet debatten med å si at det beste for både pasientene, samfunnet og fastlegene er å integrere akupunktur inn i det norske helsevesen, slik at det blir tilgjengelig for alle. Kristin Ørmen Johnsen, medlem av programkomitèen (H) innrømmet at det er mange ting i samfunnet som peker i en retning av at vi må ha flere alternativer å se på, enn bare den klassiske «skolemedisinen».
La oss nå håpe at det er flere som ser verdien av å integrere akupunktur i det norske helsevesenet, og som fjerner momsen på akupunktur. Dette til det beste for pasientene, og i denne sammenheng; for kvinnehelsa. Kvalifiserte akupunktører har mye å bidra med for den norske folkehelsa!