Faktaark: Tennisalbue og akupunktur
Tennisalbue (lateral epikondylitt) er en svært vanlig belastningsskade som gir smerter på utsiden av albuen. Golf albu (medial epikondylitt) gir smerter på innsiden av albuen. Epikondylitt er et resultat av at senene som har sitt utspring på utsiden/innsiden av albuen, utsettes for overbelastning og forekommer vanligvis som følge av gjentatte, ensidige bevegelser.
Tennisalbue er en meget vanlig tilstand, mens golfalbue er langt sjeldnere. De fleste som plages med epikondylitt er mellom 30 og 60 år gamle. Tennisalbue og golfalbue indikerer hvilke idretter som disponerer for de to tilstandene, men de aller fleste som får epikondylitt, er ikke idrettsutøvere. Yrkesgrupper som bruker armene mye er spesielt utsatt, som for eksempel håndverkere og kontorarbeidere.
Symptomer på epikondylitt kommer i form av murrende verking, eller smerter på den ene siden av albuen, ofte med utstråling nedover underarmen mot håndleddet. Andre symptomer kan også være smerter under og etter bruk av armen, brennende følelse, svie, prikking eller stikkende smerter i armen, nedsatt bevegelighet i armen og smerter ved vridning av hånd og arm. Smertene trenger ikke være konstant, men kan komme og gå (1, 2).
Prognosen er vanligvis god. 50-70 prosent oppnår helbredelse uansett behandling.
Hensikten med konvensjonell behandling er å lindre smertene og å dempe betennelsesreaksjonen. I tillegg bør man unngå aktivitet og belastning som gir smerter. Behandling består av kortikosteroidinjeksjoner, NSAIDs og andre smertedempende medisiner. Kortikosteroidinjeksjon har vist seg å gi betydelig bedring på kort sikt, men er verre på lang sikt med høyere tilbakefallshyppighet og mer smerter. En ny behandlingsmetode som foreløpig er lite utprøvd, er innsprøytning av én dose med stoffet botulinum toxin A («botox») ved senefestet (1).
Treningsøvelser har vist seg å ha god effekt, både på kort og lang sikt. I visse tilfeller kan det være aktuelt å kombinere trening med annen behandling, som for eksempel trykkbølgebehandling, tape, akupunktur, bruk av støttebandasjer eller -skinner (ortose) eller bløtdelsbehandling (massasje og triggerpunktbehandling). Kirurgi bør alltid være siste alternativ i behandling av epikondylitt (2).
Hva viser forskningen på akupunktur og tennisalbue?
En systematisk gjennomgang konkluderte med at akupunktur var gunstig med tanke på å redusere smerte ved lateral epikondylitt, hvertfall på kort sikt. Graden av evidens var begrenset (Green 2002). To år senere kom en annen metaanalyse med flere data tilgjengelig, og denne viste god evidens for at akupunktur gir kortsiktig smertelindring (Trinh 2004).
De fleste randomiserte kontrollerte studier som ikke inngår i disse systematiske oversiktene har sammenlignet ulike typer akupunktur, og kan derfor bare fortelle oss litt om den generelle effekten av akupunktur for behandling av lateral epikodylitt (Su 2010, Gu 2007, Xia 2004, Tsui 2002). En av disse studiene sammenlignet elektroakupunktur med moxa, med lidokain med prednison. Her hadde akupunktur bedre effekt (Jiang 2005).
Les gjerne også eget faktaark som omhandler idrettskader.
Generelt antas akupunktur å stimulere nervesystemet og føre til frigjøring av nevrokjemiske transportmolekyler. De resulterende biokjemiske endringene påvirker kroppens homeostatiske mekanismer, og fremmer fysisk og følelsesmessig velvære. Stimulering av enkelte akupunkturpunkter har vist seg å påvirke områder av hjernen som er kjent for å redusere følsomhet for smerte og stress, samt fremmer avslapping og deaktivering av den delen av hjernen som er aktiv under stress og angst (Wu 1999).
Akupunktur kan hjelpe med å lindre symptomer på epikondylitt ved å:
- Stimulere nerver som ligger i muskler og annet vev, som videre fører til frigjøring av endorfiner og andre nevrofaktorer (eks nevropeptid Y, serotonin), og endrer hvordan hjernen og ryggmargen behandler smertesignaler (Pomeranz 1987, Han 2004, Zhao 2008, Zhou 2008, Lee 2009, Cheng 2009).
- Gi smertelindring via alfa-reseptorblokker mekanismer (Koo 2008)
- Øke utskillelse av adenosin som har antinociseptiv egenskap(Goldman 2010).
- Modulere det limbiske-paralimbic-neokortikale nettverk (Hui 2009).
- Redusere betennelse, ved å fremme utskillelse av vaskulære og immunmodulerende faktorer (Kavoussi 2007, Zijlstra 2003).
- Forbedre muskelstivhet og mobilitet ved å øke lokal mikrosirkulasjon (Komori 2009), som igjen bidrar til å dempe hevelse.
Antall behandlinger
Hvor mange behandlinger en pasient trenger er avhengig av pasientens individuelle helsetilstand, type plage og varighet. Det er vanlig å komme til behandling to ganger i uken de første ukene, for deretter å øke tidsrommet mellom behandlingene når pasienten merker bedring av sine plager. Det forskes på å finne optimal behandlingsdose for ulike lidelser og plager – ikke for lite slik at man ikke oppnår ønsket effekt, men heller ikke mer enn det som er nødvendig for å oppnå best behandlingseffekt – såkalt «minimal dosage effect».
Hva skjer under en akupunkturbehandling?
Er det noen bivirkninger i forbindelse med akupunktur?
Har alle som setter nåler tilfredsstillende utdanning i akupunktur?
Det stilles ingen krav til utdanning i akupunktur fra myndighetenes side i Norge. Hvem som helst kan stikke nåler. Akupunkturforeningen mener at en 4-årig utdanning, tilsvarende 240 studiepoeng, er det som bør kreves for å kunne gi en trygg og kvalifisert behandling med akupunktur. Mange som bruker nåler som sitt verktøy har kun et helgekurs. Dette er ikke bare et problem for pasientsikkerheten og hvorvidt pasienten får tilstrekkelig og riktig behandling, men også i forhold til utviklingen av faget og profesjonen.
Medisinbruk og akupunktur
Akupunkturforeningen understreker at pasienter alltid skal fortsette å ta de medisiner legen har foreskrevet. Akupunkturbehandlingen kan redusere behovet for ulike medikamenter, men nedtrapping eller seponering skal alltid gjøres i samråd med behandlende lege.
Referanser: