Helsepolitisk barometer 2023 – helsepersonell bør ha mer kunnskap om alternativ behandling
Rett før påske ble ferske resultater fra Helsepolitisk barometer 2023 presentert. Slik som i fjor og året før det, viser undersøkelsen at Helse og omsorg er det flest mener regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet. Tilstrekkelig helsepersonell med riktig kompetanse er også hva velgerne mener regjeringen først og fremst bør prioritere i årene framover.
Færre føler seg ved god helse
Undersøkelsen viser at færre føler seg ved god helse, spesielt hos de med lavest inntekt. Det rapporteres også en lavere livskvalitet hos folk, spesielt hos de under 30 år.
Økende enighet om at regjeringen ikke gjør nok
Det er en økende enighet om at regjeringen ikke gjør nok for å møte utfordringen med flere eldre og økende sykdomsbyrde. Folk etterlyser tettere samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste.
Når det gjelder psykisk helsehjelp, mener majoriteten av befolkningen (70%) at helsemyndighetene ikke gjør nok for at personer med psykiske lidelser får den hjelpen de trenger der de bor. 35% har opplevd selv eller kjenner noen som ikke har fått nødvendig helsehjelp gjennom det offentlige helsevesenet ved psykiske helseplager. For 59% av dem var lang ventetid hos psykolog årsak til at de ikke fikk hjelpen de trengte.
Behandlingsformer med færre bivirkninger og et behandlingstilbud på linje med våre naboland mener velgerne regjeringen først og fremst bør legge vekt på i den nye kreftstrategien.
80% er også enige i at den enkelte må ta større ansvar for egen helse, sosialt liv og egen bosituasjon for å sikre seg en god alderdom.
Mer kunnskap om alternativ behandling
Akupunktører er enda ikke autorisert helsepersonell, noe som betyr at akupunktur går under kategorien alternativ behandling. Dette på tross av at akupunktur anbefales og nevnes som behandling ved mer enn 30 tilstander i kliniske retningslinjer og veiledere i Norge. Helsedirektoratet uttalte også i sin vurdering av forslaget til en autorisasjonsordning for akupunktører, at det er behov for tjenesten spesielt som smertelindring og hos personer som benytter mange legemidler samtidig. Likevel fikk Akupunkturforeningen avslag på forrige autorisasjonssøknad som ble levert i 2019. Avslaget kom i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, der det også ble bestemt at det skulle innføres 25 % merverdiavgift på akupunktur.
Ut fra helsepolitisk barometer for 2023 mener 65% at leger og annet autorisert helsepersonell bør ha en viss kunnskap om alternativ behandling. Dette for å ivareta sikkerheten til de pasienter som bruker dette i tillegg til skolemedisinsk behandling. I tillegg ser 51% det som viktig at utøvere av alternativ behandling står i Utøverregisteret dersom de skulle benytte et slik tilbud.
Pasientsikkerhet, kvalitetssikring og kompetanse
Fremdeles stilles det ingen krav til utdanning i akupunktur i Norge. Dette ivaretar slett ikke ikke pasientsikkerheten, og det er mange som oppsøker behandling med akupunktur. Hele 40% av befolkningen brukte alternativ behandling i fjor, og fire av ti oppsøkte akupunktør eller massasjeterapeut. Slik det er i dag, må pasienten selv, eller legen som henviser sin pasient til akupunktur, sjekke hvilken utdanning terapeuten har i akupunktur.
Akupunktur er en trygg behandlingsform når den utføres av godt utdannede behandlere. En 4-årig utdanning, tilsvarende 240 studiepoeng, er nødvendig for å kunne gi en trygg og kvalifisert behandling med akupunktur. Utdanningen skal fokusere på biomedisinske forklaringsmodeller av akupunktur som inneholder både teori og praksis av ulike akupunkturteknikker, i tillegg til de medisinske fagene anatomi, fysiologi og sykdomslære.
Kvalifiserte akupunktører
Kravene for å bli fullverdig medlem i Akupunkturforeningen er nettopp en 4-årig utdanning som ble beskrevet i forrige avsnitt. Noen er fysioterapeuter, kiropraktorer, osteopat, leger, sykepleiere, jordmødre, eller er «rene» kvalifiserte akupunktører. Uansett hva man velger, bør man velge en kvalifisert akupunktør når man skal ha behandling med nåler. Dette for å ivareta pasientsikkerheten og kvaliteten på behandlingen.
Moms på helsehjelp er ingen god løsning
På tross av at akupunktur har dokumentert effekt og nevnes som behandling ved flere lidelser, ble det innført 25 % merverdiavgift på akupunktur fra 1.1.2022. I helsepolitisk barometer 2021, stilte Nasjonalt forskningssenter for alternativ og komplementær medisin (NAFKAM) følgende spørsmål:
Tenk deg at du har en kronisk lidelse og av den grunn går til behandling 1-2 ganger pr.mnd, som du selv betaler for. Hvordan ville en prisøkning på 25% påvirke dette?
– 54% svarte at de måtte gå sjeldnere til behandling.
Antall behandlinger med akupunktur er avhengig av hva slags problem som behandles i tillegg til plagenes varighet, men det er vanlig å få akupunktur ukentlig de første månedene for å få et fullverdig resultat av behandlingen. Sjelden, eller ingen behandling på tilstander der akupunktur har effekt, er ingen god løsning på behovet vi har for ikke-medikamentell behandling.
Vi ser allerede i dag den negative effekten av innføringen av moms på akupunktur. Akupunkturforeningen har gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene for å kartlegge hvordan innføringen av mva har virket. Svarene viser at innføring av mva i svært stor grad har hatt en negativ innvirkning på tilgang til kunder, omsetning og resultat i virksomheten.
Stortinget ba i fjor regjeringen om å avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven. Akupunkturforeningen venter spent på om politikerne nå endelig forstår hvor viktig det er å fjerne merverdiavgiften på akupunktur. Kvalifiserte akupunktører yter helsehjelp!