Faktaark: Idrettskader og akupunktur
Skader som har oppstått i forbindelse med idrett kan være alt fra mindre tåskader til store komplekse traumer. Det mest vanlige er bløtvevsskade, men beinbrudd kan også forekomme. Forstuing, overstrekk eller blåmerker er eksempler på bløtvevsskade. Enhver bløtvevsskade kan føre til en ømhet, hevelse, hematom, arr, fibrose og tap av funksjon.
De vanligste idrettsskader skjer oftest i bena, spesielt i ankler (achilles tendinopati, overtråkk osv) og knær (patellofemoral smerte syndrom, ligamentskader osv) (1). Andre vanlige sportsskader omfatter skader i skulder (dislokasjoner, acromioclavicularleddsskade, rotatorcuffskade osv), albue (f.eks tennis, golf), håndledd (f.eks forstuing), ben (f.eks beinhinnebetennelse, tretthetsbrudd, hamstring skader), fot (f.eks plantar fasciitt), lyskestrekk og akutt hekseskudd i rygg (2-7). Man finner den største skadefrekvensen i lagidretter med kroppskontakt (fotball, håndball, ishockey). I friidrett er det mange strekkskader (8).
Skader kan være forårsaket av støt eller fall, eller kan utvikle seg over tid; ofte på grunn av kontinuerlig bruk av de samme ledd og muskelgrupper. Disponerende faktorer kan være lite oppvarming, utilstrekkelig utstyr, for hard trening i forhold til nåværende fysisk form eller skader som inntrer når kroppsdeler er overbelastet etter gjentatt og ensidig belastning over lang tid.
Mål med behandlingen er å lindre smerte, redusere betennelse, fremskynde heling av hematom og akselerere reparasjon. I tillegg bør målene også inkludere restaurering av funksjon og gjenvinning av muskelkraft. Konvensjonelle tilnærminger til idrettsskader inkluderer RICE (hvile, is, kompresjon og høyde), anti-inflammatoriske og smertestillende medisiner, hvile, kortikosteroidinjeksjon, fysioterapi og kirurgi.
Hvordan kan akupunktur hjelpe?
Generelt antas akupunktur å stimulere nervesystemet og føre til frigjøring av nevrokjemiske transportmolekyler. Dette resulterer i biokjemiske endringer som påvirker kroppens homeostatiske mekanismer, og fremmer fysisk og følelsesmessig velvære. Stimulering av enkelte akupunkturpunkter har vist seg å påvirke områder av hjernen som er kjent for å redusere følsomhet for smerte og stress, samt fremme avslapping og deaktivering av den analytiske delen av hjernen som er aktiv under angstanfall (Wu 1999).
En systematisk oversiktsartikkel viste at akupunktur er en effektiv behandling i forbindelse med kortsiktig lindring av lateralepikondyl smerte (Trinh 2004). Denne oppdaterte metaanalysen var basert på en tidligere systematisk oversikt på samme tema hvor konklusjonen var at man trengte mer forskning for å kunne gi en sikker konklusjon (Green 2002). Den andre systematiske oversikten på idrettsskader viste at resultatene fra studiene som var av god kvalitet, ga akupunktur mindre smerte og bedre funksjon hos pasienter med patellofemoral smertesyndrom (Bizzini 2003).
Andre enkeltstående RCT studier på akupunktur og idrettskader har vist at:
– Akupunktur reduserte smerten hos pasienter med plantar fascitt (Zhang 2011).
– Elektroakupunktur hadde bedre effekter enn medisiner, både på kort og lang sikt, hos pasienter med akutt korsryggsmerte (Yao-chi 2007).
– Akupunktur med moxa på nålene lettet smerten av chondromalacia patella (Qui 2006)
– Akupunktur reduserte inntak av NSAIDs og lettet smerte hos pasienter med tibialt stressyndrom (Callison 2002)
– Akupunktur reduserte smerten av patellofemorale smertesyndromer (Jensen 1999)
– Akupunktur viste seg å ha en effekt på bløtvevsykdom (Yuan 1989).
En case-serie viste at akupunktur kan være nyttig i behandling av skulderskader (Osborne 2010), mediale leddbåndsskader i kne (Yan 2008) og plantar fascitt (Tillu 1998), men disse resultatene må bekreftes i randomiserte kontrollerte studier. Tilsammen er det per i dag få kontrollerte RCT-studier av akupunktur for idrettsskader.
Akupunktur kan lindre symptomer på idrettsskader ved å:
- stimulere nerver i muskler og annet vev som fører til frigjøring av endorfiner og andre neurofaktorer (f.eks nevropeptid Y, serotonin), og endrer hvordan hjernen og ryggmargen behandler smertesignaler (Pomeranz 1987, Han 2004, Zhao 2008, Zhou 2008, Lee 2009, Cheng 2009)
- dempe smerte via alfa-reseptorblokk mekanismer (Koo 2008)
- øke frigjøring av adenosin som har antinociseptive egenskaper (Goldman 2010)
- modulere det limbiske-paralimbiske-neokortikale nettverk (Hui 2009)
- redusere betennelse ved å fremme utskillelsen av vaskulære og immunmodulerende faktorer (Kavoussi 2007, Zijlstra 2003)
- forbedre muskelstivhet og mobilitet ved å øke lokal mikrosirkulasjon og redusere hevelser (Komori 2009)
Antall behandlinger
Hvor mange behandlinger en pasient trenger er avhengig av pasientens individuelle helsetilstand, type plage og varighet. Det er vanlig å komme til behandling to ganger i uken de første ukene, for deretter å øke tidsrommet mellom behandlingene når pasienten merker bedring av sine plager. Det forskes på å finne optimal behandlingsdose for ulike lidelser og plager – ikke for lite slik at man ikke oppnår ønsket effekt, men heller ikke mer enn det som er nødvendig for å oppnå best behandlingseffekt – såkalt «minimal dosage effect».
Hva skjer under en akupunkturbehandling?
Er det noen bivirkninger i forbindelse med akupunktur?
Har alle som setter nåler tilfredsstillende utdanning i akupunktur?
Det er ingen krav til utdanning i akupunktur fra myndighetenes side. Hvem som helst kan stikke nåler. Akupunkturforeningen mener at en 4-årig utdanning, tilsvarende 240 studiepoeng, er det som bør kreves for å kunne gi en trygg og kvalifisert behandling med akupunktur. Mange som bruker nåler som sitt verktøy har kun et helgekurs. Dette er ikke bare et problem for pasientsikkerheten og hvorvidt pasienten får tilstrekkelig og riktig behandling, men også i forhold til utviklingen av faget og profesjonen.
Medisinbruk og akupunktur
Akupunkturforeningen understreker at pasienter alltid skal fortsette å ta de medisiner legen har foreskrevet. Akupunkturbehandlingen kan redusere behovet for ulike medikamenter, men nedtrapping eller seponering skal alltid gjøres i samråd med behandlende lege.
Referanser:
(1) Murray IR et al. How evidence based is the management of two common sports injuries in a sports injury clinic? Br J Sports Med 2005; 39: 912-6.
(2) Andres BM, Murrell GA. Treatment of tendinopathy: what works, what does not, and what is on the horizon. Clinical Orthopaedics and Related Research 2008; 466: 1539-54.
(3) Arthritis Research Campaign, 2004. Plantar fasciitis. Information and exercise sheet (H02). [online]. Available: www.arc.org.ukICSI
(4) Jarvinen TA et al. Muscle strain injuries. Current Opinion in Rheumatology 2000; 12: 155-61
(5) McGriff-Lee N. Management of acute soft tissue injuries. Journal of Pharmacy Practice 2003; 16: 51-8.
(6) Mitchell C et al. Shoulder pain: diagnosis and management in primary care. BMJ 2005; 331: 1124-8.
(7) Wolfe MW et al. (2001) Management of ankle sprains. American Family Physician 2001; 63: 93-104.
(8) https://sml.snl.no/idrettsskade