Pasientinformasjon: Idrettskader og akupunktur
Skader som har oppstått i forbindelse med idrett kan være alt fra mindre tåskader til store komplekse traumer. Det mest vanlige er bløtvevsskade, men beinbrudd kan også forekomme. Forstuing, overstrekk eller blåmerker er eksempler på bløtvevsskade. Enhver bløtvevsskade kan føre til en ømhet, hevelse, hematom, arr, fibrose og tap av funksjon.
De vanligste idrettsskader skjer oftest i bena, spesielt i ankler (achilles tendinopati, overtråkk osv) og knær (patellofemoral smerte syndrom, ligamentskader osv) (1). Andre vanlige sportsskader omfatter skader i skulder (dislokasjoner, acromioclavicularleddsskade, rotatorcuffskade osv), albue (f.eks tennis, golf), håndledd (f.eks forstuing), ben (f.eks beinhinnebetennelse, tretthetsbrudd, hamstring skader), fot (f.eks plantar (fasciitis), lyskestrekk og akutt hekseskudd i rygg (2-7). Man finner den største skadefrekvensen i lagidretter med kroppskontakt (fotball, håndball, ishockey). I friidrett er det mange strekkskader (8).
Skader kan være forårsaket av støt eller fall, eller kan utvikle seg over tid; ofte på grunn av kontinuerlig bruk av de samme ledd og muskelgrupper. Disponerende faktorer kan være lite oppvarming, utilstrekkelig utstyr, for hard trening i forhold til nåværende fysisk form eller skader som inntrer når kroppsdeler er overbelastet etter gjentatt og ensidig belastning over lang tid.
Konvensjonelle tilnærminger til idrettsskader inkluderer RICE (hvile, is, kompresjon og høyde), anti-inflammatoriske og smertestillende medisiner, hvile, kortikosteroidinjeksjon, fysioterapi og kirurgi.
Akupunktur og idrettskader
Akupunktur benyttes ofte i forbindelse med idrettskader. Målet med behandlingen består i å forsøke å lindre smerte, redusere betennelse og fremskynde heling av hematom og akselerere reparasjon. Mange kan i tillegg til akupunkturbehandling, ha nytte av opptrening i samarbeid med en fysioterapeut eller en personlig trener.
Antall behandlinger
Hvor mange behandlinger en pasient trenger er avhengig av pasientens individuelle helsetilstand, type plage og varighet. Det er vanlig å komme til behandling to ganger i uken de første ukene, for deretter å øke tidsrommet mellom behandlingene når pasienten merker bedring av sine plager.
Hva skjer under en akupunkturbehandling?
Er det noen bivirkninger i forbindelse med akupunktur?
Har alle som setter nåler tilfredsstillende utdanning i akupunktur?
Det er ingen krav til utdanning i akupunktur fra myndighetenes side. Hvem som helst kan stikke nåler. Akupunkturforeningen mener at en 4-årig utdanning, tilsvarende 240 studiepoeng, er det som bør kreves for å kunne gi en trygg og kvalifisert behandling med akupunktur. Mange som bruker nåler som sitt verktøy har kun et helgekurs. Dette er ikke bare et problem for pasientsikkerheten og hvorvidt pasienten får tilstrekkelig og riktig behandling, men også i forhold til utviklingen av faget og profesjonen.
Medisinbruk og akupunktur
Akupunkturforeningen understreker at pasienter alltid skal fortsette å ta de medisiner legen har foreskrevet. Akupunkturbehandlingen kan redusere behovet for ulike medikamenter, men nedtrapping eller seponering skal alltid gjøres i samråd med behandlende lege.
Er du helsepersonell eller ønsker mer informasjon om akupunktur og idrettskader, kan du lese mer i faktaarket for helsepersonell.
Referanser:
(1) Murray IR et al. How evidence based is the management of two common sports injuries in a sports injury clinic? Br J Sports Med 2005; 39: 912-6.
(2) Andres BM, Murrell GA. Treatment of tendinopathy: what works, what does not, and what is on the horizon. Clinical Orthopaedics and Related Research 2008; 466: 1539-54.
(3) Arthritis Research Campaign, 2004. Plantar fasciitis. Information and exercise sheet (H02). [online]. Available: www.arc.org.ukICSI
(4) Jarvinen TA et al. Muscle strain injuries. Current Opinion in Rheumatology 2000; 12: 155-61
(5) McGriff-Lee N. Management of acute soft tissue injuries. Journal of Pharmacy Practice 2003; 16: 51-8.
(6) Mitchell C et al. Shoulder pain: diagnosis and management in primary care. BMJ 2005; 331: 1124-8.
(7) Wolfe MW et al. (2001) Management of ankle sprains. American Family Physician 2001; 63: 93-104.