Akupunktur anbefales ved mer enn 30 tilstander i kliniske retningslinjer og veiledere i Norge

Akupunkturforeningen leverte søknad om autorisasjon av akupunktører i 2019, og sendte et tilsvar til Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2020.

Bevis for at akupunktur virker har økt kraftig de siste 20 årene og akupunktur anbefales i dag som behandling i mer enn 2000 kliniske retningslinjer i verden. I Norge blir akupunktur nevnt som ikke-medikamentell behandling ved mer enn 30 tilstander i kliniske retningslinjer, veiledere og i Norsk legemiddelhåndbok (NEL). En kunnskapsbasert retningslinje (eller for eksempel veileder, prosedyre, handlingsprogram) betyr at beslutningsgrunnlaget som sier hvilke tiltak som skal iverksettes er basert på vitenskapelig dokumentasjon som systematisk er samlet inn.

At akupunktører enda ikke er autorisert som helsepersonell er et problem, både i forhold til pasientsikkerheten og hvorvidt pasienten får tilstrekkelig og riktig behandling.

1. desember 2020 ba Stortinget regjeringen om å ta en ny vurdering av om akupunktører skal autoriseres som helsepersonell. Nå håper vi i Akupunkturforeningen at norske myndigheter ser nødvendigheten av å autorisere akupunktører.

Akupunktur i kliniske retningslinjer i Norge

Nasjonale retningslinjer utarbeides av Helsedirektoratet.

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD): Akupunktur har vist seg å gi kortvarig smertereduksjon ved TMD. Akupunktur er et alternativ til, eller kan benyttes sammen med annen TMD-behandling.

Langvarige uspesifikke korsryggsmerter: Akupunktur anbefales (moderat grad) som tiltak ved langvarige uspesifikke korsryggsmerter. To systematiske oversikter og en senere metaanalyse konkluderer med at akupunktur har effekt. Effekten er kortvarig og moderat.

Kjemoterapi- og anestesiindusert kvalme og svangerskapskvalme: Akupunktur har dokumentert effekt.

Akupunktur i veilederen i fødselshjelp

I revidert utgave av veileder i fødselshjelp 2020 nevnes akupunktur som behandling ved:

Smertelindring under fødsel: Akupunktur nevnes som behandling, men det ligger foreløpig ikke robust evidens for at akupunktur gir effektiv smertelindring under fødsel. Studier av høy kvalitet mangler foreløpig. Akupunktur er derimot ikke knyttet til negative effekter hos mor eller barn.

Stimulering av rier: Studier har vist at akupunktur kan forkorte fødselsforløpet.

Bekkenleddsmerter: Akupunktur kan forsøkes for smertelindring i svangerskapet.

Svangerskapskvalme: Akupunktur kan hjelpe ved lett/moderat kvalme. Data er noe inkonklusive, og den dokumenterte effekten er mindre ved alvorlig kvalme.

Morkakeforløsning: Placenta (morkake) skal være forløst innen 1 time ved termin-fødsel og innen 2 timer ved preterm fødsel. Etter den tiden øker faren for endometritt og større blødninger. Foreløpig lite dokumenterte tiltak som foreslås inkluderer blant annet akupunktur.

Kroniske smertetilstander i vulva: Akupunktur kan gi bra resultat der det kliniske bildet er generelt og preget av biopsykososiale elementer.

Akupunktur i norsk elektronisk legemiddelhåndbok (NEL)

Norsk elektronisk legemiddelhåndbok for helsepersonell er spesielt beregnet på den allmennpraktiserende lege og institusjonslegen på områder hvor vedkommende ikke er spesialist. Følgende medlemmer av «Foreningen for utgivelse av NEL» er: Apotekforeningen, Den norske legeforening, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk.

Akupunktur blir nevnt som behandling i NEL ved flere tilstander og symptomer:

Bekkenleddsmerte (bekkenløsning) – Studie viser at akupunktur er mer effektiv enn stabiliserende øvelser når det gjaldt å redusere bekkensmerter hos gravide kvinner. Både akupunktur og stabiliserende øvelser var mer effektive enn standardbehandling.

Cystitt, ukomplisert – Akupunktur har muligens bedre effekt enn antibiotika, sham-akupunktur og ingen behandling når det gjelder å behandle og forebygge residiverende ukomplisert cystitt.

Facialis parese – En studie viser at akupunktur med intens stimulering (oppnår nålefølelse (deQi)) førte til signifikant bedre muskulær funksjon og mindre subjektive plager sammenlignet med akupunktur uten stimulering av nålene, ved evaluering etter 6 måneder.

Forstoppelse hos voksne – En RCT med akupunktur førte til komplett tømming av tarmen en gang mer per uke, sammenlignet med sham-akupunktur (falsk akupunktur) hos pasienter med kronisk obstipasjon. Intervensjonen var 28 akupunktursesjoner i løpet av 8 uker, og effekten holdt seg fortsatt ved oppfølging etter 20 uker.

Idrettsskader – Akupunktur kan benyttes ved senere behandling (etter førstehjelp som nedkjøling, kompresjon, elevasjon og ro etc).

Hodepine – En systematisk rapport konkluderer at akupunktur kan være et aktuelt behandlingsalternativ ved hyppig episodisk, eller kronisk hodepine av spenningstype.

Hofteleddsartrose – Akupunktur kan ha effekt ved denne tilstanden, men det er behov for flere studier.

Ikke-medikamentelle behandlingsmetoder ved kroniske smerter – Akupunktur kan benyttes.

Karpaltunnelsyndrom – Akupunktur, både med og uten elektrisk stimulering, synes å kunne ha symptomlindrende effekt, men dokumentasjon er av lav kvalitet.

Kjevesmerter (TMD) – Akupunktur er vist å gi kortvarig smertereduksjon ved TMD. Akupunktur er et alternativ til, eller kan benyttes sammen med annen TMD-behandling. Såkalt tørrnåling (dry-needling) er derimot ikke en anbefalt behandling.

Klimakteriet – Akupunktur gitt i seks uker sammenliknet med en enkeltbehandling med akupunktur er i en studie utført i allmennpraksis (2019), vist å redusere forekomst av hetetokter, nattesvette, søvnvansker og emosjonelle vansker. Flere tidligere randomiserte studier har vist at akupunktur sammenlignet med sham-akupunktur ikke har effekt på forekomsten av hetetokter. En systematisk oversikt (2013) fant at det ikke foreligger tilstrekkelig evidens for å si om akupunktur har effekt på vasomotoriske plager i klimakteriet.

Kneleddsartrose – Studier av akupunktur versus sham-akupunktur har vist en tendens til bedre effekt av ekte akupunktur, men forskjellene er små og sannsynligvis ikke klinisk signifikante. Evidensbaserte retningslinjer fra den amerikanske ortopediforeningen konkluderer med at det mangler dokumentasjon, både for å tilrå og å fraråde akupunktur ved artrose i knær.

Komplekst regional smertesyndrom – Det finnes erfaringer med akupunktur som kan tyde på en viss effekt i den tidlige fasen.

Kronisk ikke-malign smerte – Ulike metoder er vist å redusere smerte og bedre livskvalitet, blant annet akupunktur.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) – En randomisert, multisenter, sham-kontrollert studie fra 2016 viser at akupunktur er en nyttig tilleggsbehandling som reduserer dyspné hos pasienter med KOLS.

Kronisk prostatitt eller bekkensmertesyndrom – Akupunktur er vist å redusere symptomene sammenliknet med falsk akupunktur, og også sammenliknet med medikamentell behandling.

Kvalme (kjemoterapi, postoperativ kvalme og oppkast, og tidlig svangerskapskvalme) – Akupunktur kan vurderes.

Langvarige, lave ryggsmerter – Metaanalyser viser at akupunktur reduserer smerte hos pasienter med kronisk lave ryggsmerter. Akupunktur gir bedre smertelindring enn sham-akupunktur, men fremstår ikke som bedre enn andre fysikalsk medisinske behandlinger. Akupunktur fremstår som kostnadseffektiv som tillegg til annen behandling. En norsk studie antyder langtidseffekter og lindring første uken av akutt lumbago.

Leddgikt – Enkelte pasienter kan ha nytte av akupunktur.

Medikamentoverforbrukshodepine – Alternativer til medikamentell behandling av hodepine bør vurderes, som feks. akupunktur.

Migrene – Akupunktur synes å ha en profylaktisk effekt mot migrene som er på samme nivå som medikamentell profylakse, men med mindre bivirkninger. Forskning viser også at akupunktur kan redusere antall migrenedager.

Nakkemyalgi (muskelsmerter) – Akupunktur synes å være effektivt.

Nattlige leggkramper – Eventuelle aktive eller latente triggerpunkter i m. gastrocnemius, m. soleus og m. tibialis posterior kan forsøksvis behandles med akupunktur/ akupressur.

Panikklidelse – Akupunktur kan oppleves som nyttig hos noen pasienter.

PMS – Akupunktur kan muligens ha effekt på fysiske og psykiske symptomer ifølge en Cochrane-gjennomgang, men kvaliteten på studiene er av lav til svært lav kvalitet.

Post polio-syndrom – Akupunktur kan forsøkes ved myofascielle smerter.

Reisesyke – Akupunktur/akupressur på punktet PC6 rapporteres å lindre hos noen.

Revmatoid artritt – Enkelte pasienter kan ha nytte av akupunktur og kan prøves for smertelindring, men dokumentasjonen er usikker.

Smertelindring under fødsel – Akupunktur kan ha en viss smertelindrende effekt og kan redusere bruk av andre analgetika. Mange fødende som har prøvd metoden, synes at akupunktur har vært til god hjelp.

Stressinkontinens – En studie med 18 akupunktur-sesjoner over 6 uker, viser bedre effekt ved elektroakupunktur (lumbosakralregion) enn sham-akupunktur. Elektroakupunktur medførte reduksjon på en lekkasje per uke etter 6 uker, og to lekkasjer per uke etter 30 uker sammenlignet med sham-akupunktur.

Vulvodyni – I vanskelige tilfeller er det prøvd akupunktur, som har hatt god effekt hos noen.