Pasientinformasjon: Kvalme/oppkast og akupunktur

Kvalme er et vanlig symptom ved en rekke ulike sykdommer og tilstander. Her beskrives kvalme og oppkast etter operasjoner, ved cellegift og svangerskap. Mange pasienter som får cellegift blir kvalme og kaster opp (1,2). Symptomene kan være alvorlige og svekke pasientens livskvalitet (3). Mange får også følelsesmessig utmattelse (4), og økte kreftrelaterte symptomer slik som vekttap, kraftløshet og generell svakhet (5,6).

Postoperativ kvalme og oppkast (PONV) er vanlig hos opptil 80% av pasienter etter narkose (anestesi) (7, 8).

Kvalme og oppkast er vanlig tidlig i svangerskapet. I første trimester mellom 6. og 12. uke er ca 50-80% av gravide kvinner kvalme, 50% har også oppkast og brekninger (9,10), og hos 20% kan dette vare lenger enn 20 uker (11,9). Oppkast over tid kan gi vekttap, dehydrering og elektrolyttforstyrrelser, og føre til sykehusinnleggelse (9). Kvalme og oppkast er en påkjenning både fysisk og psykisk, og kan påvirke daglige aktiviteter og relasjoner, og resultere i tapt produktivitet og økte helsekostnader (13,14,15, 16).

Medikamenter som brukes for kvalme og oppkast er 5-HT3-reseptorantagonister, antimuskariner, antihistaminer, dopaminantagonister, kortikosteroider og vitaminer (dvs. B6 og B12). Bivirkninger av tidligere legemidler (for eksempel thalidomid) har ført til en forsiktighet på forskrivning av medisiner i første trimester av svangerskapet.

Akupunktur og kvalme/oppkast

Akupunktur kan benyttes for å redusere kvalme og oppkast generelt, enten om det er postoperativ kvalme og oppkast, kvalme og oppkast ved cellegiftbehandling eller svangerskapsrelatert kvalme og oppkast.

Akupunktur anbefales som behandling ved både kliniske retningslinjer og veiledere i Norge, også i det nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen i Norge.

Antall behandlinger

Hvor mange behandlinger en pasient trenger er avhengig av pasientens individuelle helsetilstand, type plage og varighet. Det er vanlig å komme til behandling to ganger i uken de første ukene, for deretter å øke tidsrommet mellom behandlingene når pasienten merker bedring av sine plager.

Hva skjer under en akupunkturbehandling?

Er akupunktur smertefullt?

Er det noen bivirkninger i forbindelse med akupunktur?

Har alle som setter nåler tilfredsstillende utdanning i akupunktur?

Det er ingen krav til utdanning i akupunktur fra myndighetenes side. Hvem som helst kan stikke nåler. Akupunkturforeningen mener at en 4-årig utdanning, tilsvarende 240 studiepoeng, er det som bør kreves for å kunne gi en trygg og kvalifisert behandling med akupunktur. Mange som bruker nåler som sitt verktøy har kun et helgekurs. Dette er ikke bare et problem for pasientsikkerheten og hvorvidt pasienten får tilstrekkelig og riktig behandling, men også i forhold til utviklingen av faget og profesjonen.

Medisinbruk og akupunktur

Akupunkturforeningen understreker at pasienter alltid skal fortsette å ta de medisiner legen har foreskrevet. Akupunkturbehandlingen kan redusere behovet for ulike medikamenter, men nedtrapping eller seponering skal alltid gjøres i samråd med behandlende lege.

For mer informasjon om akupunktur og kvalme/oppkast, se faktaark for helsepersonell.

 

Referanser:

(1) Gralla R et al, Recommendations for the use of antiemetics: Evidence-based, clinical practice guidelines. Journal of Clinical Oncology 1999; 17: 2971-94.
(2) Hesketh P et al, Methodology of antiemetic trials: response assessment, evaluation of new agents and definition of chemotherapy emotogenecity. Supportive Care Cancer 1998; 6: 221-7.
(3) Osoba D et al, Effect of postchemotherapy nausea and vomiting on health-related quality of life. The Quality of Life and Symptom Control Committees of the National Cancer Institute of Canada Clinical Trials Group. Supportive Care Cancer 1997; 5: 307-13
(4) Love R et al, Side effects and emotional distress during cancer chemotherapy. Cancer 1989; 63: 604-12.
(5) Griffin A et al. On the receiving end: V Patient perceptions of the side effects of chemotherapy in 1993. Annals of Oncology 1996; 7: 189-95.
(6) Roscoe J et al, Nausea and vomiting remain a significant clinical problem: trends over time in controlling chemotherapy-induced nausea and vomiting in 1413 patients treated in community clinical practices. Journal of Pain and Symptom Management 2000; 20: 113-21
(7) Watcha MF, White PF. Postoperative nausea and vomiting: its etiology, treatment and prevention. Anesthesiology 1992; 77: 162-84.
(8) Sadhasivam S et al. The safety and efficacy of prophylactic ondansetron in patients undergoing modified radical mastectomy. Anesthesia and Analgesia 1999; 89: 1340-5.
(9) Miller F. Nausea and vomiting in pregnancy: the problem of perception–is it really a disease? American Journal of Obstetrics and Gynecology 2002; 186: S182-S183
(10) Woolhouse M. Complementary medicine for pregnancy complications. Australian Family Physician 2007; 35: 69.
(11) Jewell D. Nausea and vomiting in early pregnancy. American Family Physician 2003; 68: 143-4.
(12) Goodwin TM. Nausea and vomiting of pregnancy: an obstetric syndrome. American Journal of Obstetrics and Gynecology 2002; 186: S184-S189
(13) Attard CL et al. The burden of illness of severe nausea and vomiting of pregnancy in the United States. American Journal of Obstetrics and Gynecology 2002; 186: S220-S227.
(14) Chou FH et al. Psychosocial factors related to nausea, vomiting, and fatigue in early pregnancy. Journal of Nursing Scholarship 2003; 35: 119-25.
(15) Chou FH et al. Relationships between nausea and vomiting, perceived stress, social support, pregnancy planning, and psychosocial adaptation in a sample of mothers: a questionnaire survey. International Journal of Nursing Studies 2008; 45: 1185-91
(16) Piwko C et al. The weekly cost of nausea and vomiting of pregnancy for women calling the Toronto Motherisk Program. Current Medical Research and Opinion 2007; 23: 833-40.