Faktaark: Hodepine og akupunktur
Hodepine er en betegnelse på en rekke tilstander som gir smerter i hodet. Det finnes svært mange ulike hodepinetyper som for eksempel spenningshodepine, migrene, klasehodepine, primær anstrengelsesutløst hodepine og medikamentoverforbrukshodepine. Spenningshodepine (tensjonshodepine) og migrene er de hyppigste formene for hodepine (1, 2).
Hodepineplager koster samfunnet mye i form av sykefravær og redusert arbeidsinnsats, og den enkelte pasient har ofte redusert livskvalitet (1). En studie viser at én av seks mennesker i verden har hodepine hver dag og halvparten av disse har migrene. I Norge har omtrent 900.000 mennesker en eller annen form for hodepine. Lidelsen ser ut til å være verst blant unge folk, og er mest utbredt i de mest aktive årene i livet. Kvinnene er de som sliter aller mest (3).
Spenningshodepine utgjør mer enn 75 prosent av alle tilfellene av hodepine som det søkes hjelp for i allmennnpraksis (4). Spenningshodepine er en type hodepine som enten er episodisk og sjelden, episodisk og hyppig, eller kronisk. Ti prosent av pasientene, har også migrene. I noen tilfeller finner man at denne typen hodepine kan være ledsaget av depresjon eller angstlidelse. Smerten oppleves som trykk eller press i hodet, og kan beskrives som at man har et stramt bånd rundt hodet. Hodepinen forverres vanligvis ikke med fysisk aktivitet (4).
Årsaken til hodepine er sammensatt og patogenesen er fortsatt uklar. Disponerende faktorer er om pasienten har en familiehistorie med migrene (sees hos 50% av de som plages med migrene.) og hormoner (p-piller, menstruasjonssyklus, menopause). Utløsende faktorer er mange, som feks stress, alkohol, menstruasjon, søvnmangel, psykiske traumer, psykiske lidelser (2).
Formålet med konvensjonell behandling er å redusere hyppighet, alvorlighetsgrad og varighet av hodepinen. Paracetamol og ibuprofen er de mest vanlige smertestillende medikamentene man bruker for å lindre hodepine, men er man ofte plaget med hodepine, bør man vurdere en annen type behandling. Dette fordi legemidlene kan ha bivirkninger som kan skade kroppen ved langvarig og stort forbruk (5).
For mer informasjon om migrene, se vårt faktaark på dette.
Kan akupunktur ha effekt ved hodepine?
Akupunktur nevnes som behandling i flere kliniske retningslinjer og veiledere i Norge. Både Norsk legemiddelhåndbok, Norsk elektronisk legehåndbok og Legehåndboka for nevrologi nevner akupunktur som behandling av episodisk spenningshodepine.
I januar 2016 ble det publisert en systematisk gjennomgang i Cochrane som omfattet 12 studier med tilsammen 2349 voksne deltagere. Akupunktur ble i to store studier sammenlignet med vanlig pleie, eller behandling av hodepine bare ved utbrudd (vanligvis med smertestillende). Resultatene viste at 48 av 100 deltakere hadde fått halvert hyppigheten av hodepineanfall, sammenlignet med 17 av 100 deltakere som ble gitt vanlig pleie. Akupunktur ble sammenlignet med narre akupunktur, der nåler settes inn på ukorrekte punkter eller ikke trenger inn i huden, i seks studier. Hodepinehyppighet ble halvert hos 52 av 100 deltakere som fikk ekte akupunktur sammenlignet med 43 av 100 deltakere som fikk narre akupunktur. Resultatene (med rundt 400 deltakere) viste at effekten av ekte akupunktur fortsatt var til stede etter seks måneder. Akupunktur ble sammenlignet med andre behandlinger som fysioterapi, massasje eller avslapning i fire studier, men disse ga ingen nyttig informasjon. De tilgjengelige resultatene antyder at akupunktur er effektiv for å behandle hyppige episodiske eller kroniske spenninger av hodepine, men det er behov for ytterligere studier – spesielt for å sammenligne akupunktur med andre behandlingsalternativer (Linde 2016).
En meta-analyse, publisert i 2012, ville se om akupunktur hadde effekt ved kroniske smerter. Studien tok for seg 29 av 31 randomiserte kontrollerte studier med tilsammen 17 922 deltakere. I analysen ville de se på effekten av akupunktur ved fire kroniske smertelidelser: rygg- og nakkesmerter, slitasjegikt, kronisk hodepine og skuldersmerter. Analysen viste at akupunktur kan være en effektiv behandling av kroniske smerter og et rimelig alternativ til behandling. Betydelige forskjeller mellom ekte akupunktur og falsk akupunktur (sham), indikerer at akupunktur er mer enn bare en placeboeffekt. Imidlertid er disse forskjellene relativt beskjedne, noe som tyder på at faktorer i tillegg til de spesifikke effektene av nåling er viktige bidragsytere til den terapeutiske effekten av akupunktur (Vickers 2012).
Solid evidens fra andre systematiske gjennomgangsartikler har vist at det er kliniske relevante fordeler ved å supplere standard behandling med akupunktur. I tillegg er det blitt dokumentert en statistisk forskjell mellom ekte akupunktur og narreakupunktur. Vel og merke vet vi i dag at narreakupunktur viser seg å ikke være en uvirksom behandling (Azis 2010, Hugh 2008). Dette har konsekvenser for resultatene og tolkningen av studiene.
En studie viste av det var ingen statistisk forskjell mellom akupunktur og andre ikke-farmakologiske behandlinger som fysioterapi og avspenning (Linde 2009). I noen tidligere systematiske oversikter (som Davis 2008), ble det konkludert med at antall studier var utilstrekkelig og at for få pasienter deltok til å kunne gi en statistisk signifikans. En systematisk gjennomgang (Sun og Gan 2008) viste imidlertid at akupunktur hadde bedre effekt enn narreakupunktur og medisiner for hodepineintensitet og frekvens. Deltakerne her hadde en blanding av tensjonshodepine og migrene.
Evidens fra randomiserte kontrollerte studier som ikke inngår i disse systematiske oversiktene antyder at fysioterapi og avspenning kan være mer effektivt enn akupunktur for spenningstype hodepine (Söderberg 2011), men denne studien var for liten til at behandlingsanbefalingene endres. En måned med akupressurbehandling viste bedre effekt på kronisk hodepine enn en måned med muskelavslappende behandling. Dette resultatet vedvarte også 6 måneder etter behandlingen var avsluttet (Hsieh 2010). Ved å supplere standard medisinsk behandling med akupunktur gav forbedring i helserelatert livskvalitet og en oppfatning hos pasientene selv av at de var mindre plaget av hodepine (Coeytaux 2005, ).
Studier viser også til at akupunktur kan være en kostnadseffektiv behandling hos pasienter med primær hodepine (Witt 2008, Wonderling 2004).
Generelt antas akupunktur å stimulere nervesystemet og føre til frigjøring av nevrokjemiske transportmolekyler. De resulterende biokjemiske endringer påvirker kroppens homeostatiske mekanismer og fremmer fysisk og følelsesmessig velvære. Stimulering av enkelte akupunkturpunkter har vist seg å påvirke områder av hjernen som er kjent for å redusere følsomhet for smerte og stress (Hui 2010).
Akupunktur kan redusere tensjonshodepine ved å:
- dempe smerte ved å gi økt aktivitet i smertemodulerende områder i hjernen (Rong-Lin Cai 2018)
- øke utskillelsen av endorfiner (Han 2004) og neuropeptid Y nivå (Lee 2009) som kan bidra til å motvirke negative affektive lidelser.
- stimulere nerver i muskler og annet vev som videre fører til frigivelse av endorfiner og andre nevrofaktorer, og endrer hvordan smerter i hjernen og ryggmargen prosesseres (Zhao 2008, Cheng 2009).
- redusere betennelse ved å fremme utskillelsen av vaskulære og immunmodulerende faktorer (Zijlstra 2003, Kavoussi 2007).
- øke den lokale mikrosirkulasjonen (Komori 2009) som hjelper til med å redusere hevelse.
Antall behandlinger
Mye tyder på at akupunktur bestående av minst seks behandlinger kan være et verdifullt alternativ for pasienter med hyppig spenningshodepine (6). For forebygging anbefaler NICE guidelines opptil 10 behandlinger med akupunktur over 5 til 8 uker for forebyggende behandling av kronisk spenningshodepine (7).
Hvor mange behandlinger en pasient trenger er avhengig av pasientens individuelle helsetilstand, type plage og varighet. Det er vanlig å komme til behandling to ganger i uken de første ukene, for deretter å øke tidsrommet mellom behandlingene når pasienten merker bedring av sine plager. Det forskes stadig på å finne optimal behandlingsdose for ulike lidelser og plager – ikke for lite slik at man ikke oppnår ønsket effekt, men heller ikke mer enn det som er nødvendig for å oppnå best behandlingseffekt – såkalt «minimal dosage effect».
Hva skjer under en akupunkturbehandling?
Er det noen bivirkninger i forbindelse med akupunktur?
Har alle som setter nåler tilfredsstillende utdanning i akupunktur?
Det er ingen krav til utdanning i akupunktur fra myndighetenes side. Hvem som helst kan stikke nåler. Akupunkturforeningen mener at en 4-årig utdanning, tilsvarende 240 studiepoeng, er det som bør kreves for å kunne gi en trygg og kvalifisert behandling med akupunktur. Mange som bruker nåler som sitt verktøy har kun et helgekurs. Dette er ikke bare et problem for pasientsikkerheten og hvorvidt pasienten får tilstrekkelig og riktig behandling, men også i forhold til utviklingen av faget og profesjonen.
Medisinbruk og akupunktur
Akupunkturforeningen understreker at pasienter alltid skal fortsette å ta de medisiner legen har foreskrevet. Akupunkturbehandlingen kan redusere behovet for ulike medikamenter, men nedtrapping eller seponering skal alltid gjøres i samråd med behandlende lege.