Pasientinformasjon: Kronisk utmattelse/CFS/ME og akupunktur

Kronisk utmattelsessyndrom er en tilstand som er preget av alvorlig invalidiserende utmattelse, muskel- og skjelettsmerter, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og hodepine (Reid 2007). Lidelsen har mange navn: Myalgisk encefalomyelitt, myalgisk encefalopati (ME), postviralt tretthetssyndrom, kronisk tretthetssyndrom, idiopatisk tretthetssyndrom, nevrasteni, kronisk utmattelsessyndrom, postviralt utmattelsessyndrom. Chronic fatigue syndrome (CFS) er den anbefalte betegnelsen i internasjonal medisinsk faglitteratur, på norsk er kronisk utmattelsessyndrom mest dekkende. I en norsk befolkningsundersøkelse rapporterte 11% kronisk tretthet.

Årsaken til kronisk utmattelsessyndrom er ikke kjent, og forskerne mener det kan være mange årsaker og ulike sykdomsmekanismer. Det skilles gjerne mellom disponerende, utløsende og vedlikeholdende faktorer. Det ser ut til å være en ubalanse i regulerende systemer som sentralnervesystemet, immunforsvaret og hormonsystemet, men kan også være utløst av arvelige faktorer, virus eller infeksjon (White 2001, Gur 2008, Harvey 2008). Les mer her.

En stor andel blir bedre, men bare rundt 5% av voksne får fullt tilbake i funksjonsnivå lik før sykdommen (Cairns 2005). Målet med behandlingen er å redusere tretthetsymptomer, øke aktivitetsnivå, og forbedre livskvaliteten. Behandlingen som brukes er gradert treningsterapi, kognitiv atferdsterapi og antidepressiva (DTB 2001).

Akupunktur og kronisk utmattelsessyndrom

Akupunktur kan benyttes i forbindelse med kronisk utmattelsessyndrom. Det settes fokus på å lindre de vanligste symptomene som muskel- og skjelettsmerter, hodepine, søvnproblemer, tretthet og depresjon. Akupunktur kan forbedre muskelstivhet og bevegelighet. Dette gjøres ved å forsøke å stimulere til sirkulasjon i muskler og vev, som igjen kan redusere betennelse, hevelse og smerte.

Hvordan stilles en kinesisk medisinsk diagnose?

Akupunktur er en persontilpasset behandling der diagnostikk, behandling og oppfølging er skreddersydd for hver pasient med sine egne særtrekk, symptomer og preferanser under hvert trinn av behandlingen. Under første konsultasjon blir det foretatt et grundig intervju som sammen med de funnene man gjør i klinisk undersøkelse; som er generell observasjon, palpasjon (kjenne/undersøkes med hendene), vurdering av puls og tunge, gir dette akupunktøren et grunnlag for å stille diagnose. Opplysningene som kommer frem blir ført i en journal. Akupunkturforeningens medlemmer plikter å behandle helse- og personopplysninger på en forsvarlig måte og i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter. Diagnosen er utgangspunktet for akupunktørens behandlingsstrategi og valg av akupunkturpunkter.

Antall behandlinger

Hvor mange behandlinger en pasient trenger er avhengig av pasientens individuelle helsetilstand, type plage og varighet. Det er vanlig å komme til behandling to ganger i uken de første ukene, for deretter å øke tidsrommet mellom behandlingene når pasienten merker bedring av sine plager.

Hva skjer under en akupunkturbehandling?

Er akupunktur smertefullt?

Er det noen bivirkninger i forbindelse med akupunktur?

Har alle som setter nåler tilfredsstillende utdanning i akupunktur?

Det er ingen krav til utdanning i akupunktur fra myndighetenes side. Hvem som helst kan stikke nåler. Akupunkturforeningen mener at en 4-årig utdanning, tilsvarende 240 studiepoeng, er det som bør kreves for å kunne gi en trygg og kvalifisert behandling med akupunktur. Mange som bruker nåler som sitt verktøy har kun et helgekurs. Dette er ikke bare et problem for pasientsikkerheten og hvorvidt pasienten får tilstrekkelig og riktig behandling, men også i forhold til utviklingen av faget og profesjonen.

Medisinbruk og akupunktur

Akupunkturforeningen understreker at pasienter alltid skal fortsette å ta de medisiner legen har foreskrevet. Akupunkturbehandlingen kan redusere behovet for ulike medikamenter, men nedtrapping eller seponering skal alltid gjøres i samråd med behandlende lege.

For mer informasjon om akupunktur og kronisk utmattelsessyndrom, les faktaark for helsepersonell.

 

Referanser:

Afari N, Buchwald D. Chronic fatigue syndrome: a review. Am J Psychiatry 2003;160:221-36.

Cairns R, Hotopf M. A systematic review describing the prognosis of chronic fatigue syndrome. Occup Med (Oxford) 2005;55:20-31.

Gur A. Oktayoglu P. Central nervous system abnormalities in fibromyalgia and chronic fatigue syndrome: New concepts in treatment. Current Pharmaceutical Design 2008; 14: 1274-94.

Harvey SB et al. The relationship between prior psychiatric disorder and chronic fatigue: evidence from a national birth cohort study. Psychol Med 2008;38:933-40.

Reid S et al. Chronic fatigue syndrome. BMJ Clinical Evidence. Search date September 2007.

What to do about medically unexplained symptoms. DTB 2001; 39: 5-8.

White P et al. Predictions and associations of fatigue syndromes and mood disorders that occur after infectious mononucleosis. Lancet 2001;358:1946-54.

McCrone P et al. The economic cost of chronic fatigue and chronic syndrome in UK primary care. Psychological Medicine 2003; 33: 253-61.