Faktaark: Fibromyalgi og akupunktur
Fibromyalgi er en tilstand med diffust utbredt smerte, samt en rekke uspesifikke symptomer med varighet i minst 3 måneder. Tilstanden utvikler seg over tid og finnes hos cirka tre prosent av befolkningen i Norge. Norge er blant de land som har høyest forekomst av fibromyalgi og det er flest kvinner som får diagnosen og andelen pasienter som faller ut av arbeidslivet på grunn av fibromyalgi er relativ stor. Pasienter med fibromyalgi utgjør en stor andel av nye uføretrygdede.
Noe av forklaringen av fibromyalgi er en forstyrrelse i sentralnervesystemets regulering av smerte. Mange som har fibromyalgi kan fortelle at de utviklet smertetilstanden etter langvarige ytre fysiske og psykiske påkjenninger, som for eksempel etter et alvorlig sykdomsforløp, en opprivende skilsmisse eller etter en ulykke.
Diagnosen blir definert etter bestemte kriterier, og baserer seg på pasientens fortelling og legens undersøkelse av pasienten. Kriteriene krever utbredte muskelsmerter med varighet i minst 3 måneder. Vanlige plager i tillegg til muskelsmertene er søvnforstyrrelser, humørsvingninger, indre frost, hodepine, nummenhet, hovenhetsfølelse, synsforstyrrelser, opplevelse av å ha «klump» i halsen, forverring ved psykisk press/uro eller stress, øresus, munntørrhet, svimmelhet og kvalme. Noen kvinner har også en smertefull og sensitiv urinblære og må tisse ofte.
En rekke tilstander, slik som irritabel tarm, kronisk underlivssmerte, endometriose, kjeveleddsdysfunksjon, revmatiske sykdommer, migrene, depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse kan forekomme samtidig med fibromyalgi. Irritabel tarm syndrom er særlig hyppig hos personer med fibromyalgi.
Det ser ut til at totalt fravær fra arbeid ofte fører til økning av plagene på sikt, sammenlignet med personer som fortsetter i jobb. Det kan derfor være av stor betydning å klamre seg til arbeidet, for eksempel ved gradert sykmelding eller gradert uførhet i stedet for fullstendig fravær.
Det finnes ingen helbredende medisinsk behandling, og tradisjonelle smertestillende medikamenter har hos de aller fleste liten effekt. Det er vist at medisiner av gruppen trisykliske antidepressiver kan være nyttig, selv om man ikke er deprimert.
Best vitenskapelig bevis for lindring med ikke-medikamentell behandling finnes for fysisk trening. Kognitiv terapi kan redusere smerte, heve stemningsleiet og bedre livskvalitet. Akupunktur kan bidra til smertelindring. Mindfulness kan være nyttig for noen. Treningsformen Tai Chi (Taijiquan) viser seg og ha samme, eller bedre effekt, enn aerob trening (1, 2, 3).
Kan akupunktur hjelpe ved fibromyalgi?
I april 2021 ble NICE Guidelines for kroniske smerter oppdatert. Trening, kognitiv terapi, akupunktur og/eller antidepressiva er anbefalt behandling ved kroniske smerter, som ved tilstander som fibromyalgi.
I Norge blir akupunktur nevnt som behandling i flere kliniske retningslinjer og veiledere i Norge, blant annet kroniske korsryggsmerter, TMD-kjeveleddssmerter, bekkenleddsmerte (bekkenløsning), episodisk spenningshodepine, nakkesmerter, migrene og fibromyalgi.
En meta-analyse publisert 2019 gjennomgikk ti randomiserte kontrollerte studier (RCT) på tilsammen 690 deltakere, der de sammenlignet ekte akupunktur og falsk akupunktur (sham) på pasienter med fibromyalgi. Dry needling (nålebehandling), transkutan elektrisk nervestimulering (TENS), laserakupunktur og akupressur ble ekskludert. Åtte RCT ble inkludert i analysen og viste at det var en betydelig effekt av akupunktur sammenlignet med sham-akupunktur på smertelindring, forbedret søvnkvalitet og forbedring av generell dagsform. Imidlertid ble det ikke funnet bevis på at det reduserer fatigue. Sammenlignet med en kombinasjon av stimulering og feil plassering av nåler, var effekten av ekte akupunktur for smertelindring den mest åpenbare (Kim 2019).
Enda en systematisk oversikt og meta-analyse fra 2019 gikk gjennom resultatene fra tolv randomiserte kontrollerte studier som sammenlignet akupunkturbehandling med sham-akupunktur eller konvensjonell medisinering. Metaanalysen viste at akupunktur var signifikant bedre enn sham-akupunktur for å lindre smerter og bedre livskvalitet. Studiene var av lav til moderat kvalitet på kort sikt. Ved oppfølging på lang sikt var effekten av akupunktur også overlegen enn for sham-akupunktur. Ingen alvorlige bivirkninger ble funnet under akupunktur. Konklusjonen var at akupunktur kan være en effektiv og trygg behandlingsform for pasienter med fibromyalgi og akupunktur kan anbefales som behandling for disse pasientene (Zhang 2019).
En randomisert kontrollert klinisk studie fra 2018 ville se på effekten av akupunkturbehandling på generelle symptomer og plager, og på serumnivåer av serotonin og substans P hos pasienter med fibromyalgi. FM-pasienter er kjent for å ha generelt lave verdier av nevrokjemiske stoffer som Serotonin og økt nivå av Substans P (SP), som er et signalsystem i smertereguleringen. 75 kvinner deltok i studien og de fikk behandling hver uke i fire uker. Serumnivået av serotonin og SP ble evaluert før og etter de åtte øktene. Konklusjonen i denne studien var at akupunktur kan føre til langsiktige forbedringer og endringer i serotonin og SP-nivåer, noe som kan være en forklaring på virkningen av akupunktur på pasienter med fibromyalgi (Karatay 2018).
Generelt antas akupunktur å stimulere nervesystemet og føre til frigjøring av nevrokjemiske transportmolekyler. De resulterende biokjemiske endringene, påvirker kroppens homeostatiske mekanismer og kan fremme fysisk og følelsesmessig velvære. Stimulering av enkelte akupunkturpunkter har vist seg å påvirke områder av hjernen som er kjent for å redusere følsomhet for smerte og stress, samt fremme avslapping og deaktivering av den analytiske delen av hjernen som er mest aktiv under angst (Wu 1999).
Akupunktur kan lindre smerte hos pasienter med fibromyalgi ved å:
- Dempe smerte ved å gi økt aktivitet i smertemodulerende områder i hjernen (Rong-Lin Cai 2018)
- Påvirke hjernens kjemi som øker endorfin-nivået (Han 2004) og nevropeptid Y nivåer (Lee 2009 ; Cheng 2009) og endringer i serotonin-nivå og substans P (Karatay 2018).
- Fremkalle kortsiktig økninger i mu-opioid reseptorbinding i flere smerte og sensoriske prosesseringdeler av hjernen (Harris 2009).
- Stimulere nerver som ligger i muskler og andre vev, som igjen fører til frigivelse av endorfiner og andre nevrofaktorer og med dette endrer hvordan hjernen og ryggmargen prosesserer smerte (Zhao 2008).
- Redusere betennelse ved å fremme utskillelsen av vaskulære og immunmodulerende faktorer (Kavoussi 2007, Zijlstra 2003)
- Forbedre muskelstivhet og øke leddmobilitet ved å øke lokal mikrosirkulasjon (Komori 2009), som igjen hjelper til med å minske hevelse.
Antall behandlinger
Hvor mange behandlinger en pasient trenger er avhengig av pasientens individuelle helsetilstand, type plage og varighet. Det er vanlig å komme til behandling to ganger i uken de første ukene, for deretter å øke tidsrommet mellom behandlingene når pasienten merker bedring av sine plager. Det forskes på å finne optimal behandlingsdose for ulike lidelser og plager – ikke for lite slik at man ikke oppnår ønsket effekt, men heller ikke mer enn det som er nødvendig for å oppnå best behandlingseffekt – såkalt «minimal dosage effect».
Hva skjer under en akupunkturbehandling?
Er det noen bivirkninger i forbindelse med akupunktur?
Har alle som setter nåler tilfredsstillende utdanning i akupunktur?
Det stilles ingen krav til utdanning i akupunktur fra myndighetenes side i Norge. Hvem som helst kan stikke nåler. Akupunkturforeningen mener at en 4-årig utdanning, tilsvarende 240 studiepoeng, er det som bør kreves for å kunne gi en trygg og kvalifisert behandling med akupunktur. Mange som bruker nåler som sitt verktøy har kun et helgekurs. Dette er ikke bare et problem for pasientsikkerheten og hvorvidt pasienten får tilstrekkelig og riktig behandling, men også i forhold til utviklingen av faget og profesjonen.
Medisinbruk og akupunktur
Akupunkturforeningen understreker at pasienter alltid skal fortsette å ta de medisiner legen har foreskrevet. Akupunkturbehandlingen kan redusere behovet for ulike medikamenter, men nedtrapping eller seponering skal alltid gjøres i samråd med behandlende lege.