Faktaark: Kronisk smerte og akupunktur
Rundt 3 av 10 voksne (30 %) oppgir at de har langvarig (kronisk) smerte. Langvarig smerte er definert som vedvarende, eller stadig tilbakevendende smerte med varighet på tre måneder eller mer. Det kan være snakk om smerte som er til stede hele tiden, eller som kommer og går. Smerte er en meget viktig årsak til langtidssykefravær og uførhet.
Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper langvarig smerte:
Nevropatisk smerte skyldes skade i nervesystemet, som f. eks. ved fysisk traume, hjerneslag, senskader etter cellegiftbehandling osv.
Nosiseptiv, eller inflammatorisk smerte, skyldes skader eller sykdom i vev som f.eks. leddgikt, betennelse i muskulatur, artrose osv.
Langvarige smerter kan få store psykiske følger. Smertene er gjerne fulgt av depresjon og kan blant annet bidra til symptomer som slitenhet, fordøyelsesproblemer og søvnforstyrrelser. Forekomsten av langvarig smerte øker med alder og det er flere kvinner enn menn som er rammet. Både arv og miljø har betydning for langvarig smerte.
Typiske kroniske smertetilstander er blant annet artrose, artritt, angina pectoris, osteoporose, fantomsmerter, ryggsmerter, nakkesmerter, skuldersmerter, hodesmerter, muskelsmerter og psykogene tilstander som gir kroppslige symptomer på psykisk besvær (mest vanlig er depresjon og angst).
Behandling av langvarig smerte er behandlingsrettet mot den primære sykdommen som gir smerte og smertestillende legemidler (opioider og ikke-opioider), kirurgiske teknikker, stimuleringsteknikker, fysioterapi, og psykologiske tilnærminger og mestringstrening (1, 2).
Det finnes også andre alternativer til smertelindring ved at kroppen stimuleres til å produsere smertestillende stoffer som er særdeles spesifikke. Disse gir gir smertelindring og velvære uten bivirkninger og kalles for endorfiner. Endorfinproduksjonen øker ved akutte smerter, men avtar igjen dersom smerten blir kronisk eller underbehandlet. Minst produseres det hos deprimerte, sengeliggende pasienter. Mest produseres det hos pasienter som er i aktivitet, er optimistiske og som føler trygghet. De frigjøres også under behandling med akupunktur og ved transkutan nervestimulering (TENS). Endorfinene er en viktig «grunnsmøring» i lindring av smerter (3).
Kan akupunktur hjelpe ved kroniske smerter?
I april 2021 ble NICE Guidelines for kroniske smerter oppdatert. Trening, kognitiv terapi, akupunktur og/eller antidepressiva er anbefalt behandling ved kroniske smerter.
Akupunktur nevnes som behandling i flere kliniske retningslinjer og veiledere i Norge, som ved kroniske korsryggsmerter, TMD-kjeveleddssmerter, bekkenleddsmerte (bekkenløsning), episodisk spenningshodepine, nakkesmerter og migrene. Anbefalingene i kliniske retningslinjene er basert på tilgjengelig forskning som er kritisk evaluert.
En meta-analyse som ble publisert i 2012 ville se om akupunktur hadde effekt ved kroniske smerter. Studien tok for seg 29 av 31 randomiserte kontrollerte studier med tilsammen 17 922 deltakere. I analysen ville de se på effekten av akupunktur ved fire kroniske smertelidelser: rygg- og nakkesmerter, slitasjegikt, kronisk hodepine og skuldersmerter. Analysen viste at akupunktur kan være en effektiv behandling av kroniske smerter og et rimelig alternativ til behandling. Betydelige forskjeller mellom ekte akupunktur og falsk akupunktur (sham), indikerer at akupunktur er mer enn bare en placeboeffekt. Imidlertid er disse forskjellene relativt beskjedne, noe som tyder på at faktorer i tillegg til de spesifikke effektene av nåling er viktige bidragsytere til den terapeutiske effekten av akupunktur (Vickers 2012).
En tidlig systematisk oversikt av akupunktur for kroniske smerter fra år 2000, viste lite evidens for at akupunktur har effekt på kroniske smerter (Ezzo 2000). De siste 20 årene har endret dette bildet vesentlig, med mange store og godt gjennomførte studier. Nyere oversiktsartikler viser at akupunktur er mer effektivt enn ingen behandling, eller standard behandling for kroniske ryggsmerter, slitasjegikt, og hodepine (Sherman 2009). Det er også bevis for at akupunktur er mer effektivt enn narreakupunktur for kroniske knesmerter og hodepine, og på kort sikt også bedre for kroniske ryggsmerter (Hopton 2010). Andre smertetilstander er det foreløpig færre gode akupunkturstudier for.
I januar 2016 ble det publisert en systematisk gjennomgang i Cochrane, som omhandlet spenningshodepine og akupunktur. Gjennomgangen omfattet 12 studier med tilsammen 2349 voksne deltagere. Resultatene viste at 48 av 100 deltakere hadde fått halvert hyppigheten av hodepineanfall, sammenlignet med 17 av 100 deltakere som ble gitt vanlig pleie. De tilgjengelige resultatene antyder at akupunktur er effektiv for å behandle hyppige episodiske eller kroniske spenninger av hodepine, men det er behov for ytterligere studier – spesielt for å sammenligne akupunktur med andre behandlingsalternativer (Linde 2016).
Det er utført flere randomiserte kontrollerte studier og systematiske oversikter som heller mot at akupunktur kan redusere kroniske smerter ved myofascieltsmertesyndrom (Shen 2009), kroniske skuldersmerter (Lathia 2009), kronisk prostatitt / kronisk bekkensmertesyndrom (Lee 2009) og tennisalbue (Trihn 2004). Det er også en studie som taler for effekt av øreakupunktur ved kreftsmerter (Lee 2005).
For flere detaljer om spesifikk forskning på kroniske smertetilstander, se våre andre faktaark på akupunktur for: ryggsmerter, endometriose, frozen shoulder, IBS, migrene, hodepine, isjias, fibromyalgi, artrose, revmatoid artritt, dysmenoré og nakkesmerter.
Generelt antas akupunktur å stimulere nervesystemet og føre til frigjøring av nevrokjemiske transportmolekyler. Dette resulterer i biokjemiske endringer som påvirker kroppens homeostatiske miljø og fremmer fysisk og følelsesmessig velvære. Stimulering av enkelte akupunkturpunkter har vist seg å påvirke områder av hjernen som er kjent for å redusere følsomhet for smerte og stress samt fremme avslapping og deaktiverig av den ‘analytiske’ hjernen som er ansvarlig ved angsttilstander (Wu 1999).
Akupunktur kan redusere kroniske smerter ved å:
- dempe smerte ved å gi økt aktivitet i smertemodulerende områder i hjernen (Rong-Lin Cai 2018)
- stimulere nerver som ligger i muskler og annet vev som fører til frigivelse av endorfiner og andre nevrofaktorer (for eksempel nevropeptid Y, serotonin) som endrer hvordan hjernen og ryggmargen behandler smertesignaler (Pomeranz 1987, Han 2004, Zhao 2008, Zhou 2008, Lee 2009, Cheng 2009)
- øker frigivelse av adenosin, som har antinociseptive egenskaper (Goldman 2010)
- moduler det limbiske-paralimbiske og neokortikale nettverk (Hui 2009)
- redusere betennelse ved å fremme utskillelsen av vaskulære og immunmodulerende faktorer (Kavoussi 2007, Zijlstra 2003)
- forbedrer muskelstivhet og generell mobilitet ved å øke lokal mikrosirkulasjon(Komori 2009) som minsker hevelse.
Antall behandlinger
Hvor mange behandlinger en pasient trenger er avhengig av pasientens individuelle helsetilstand, type plage og varighet. Det er vanlig å komme til behandling to ganger i uken de første ukene, for deretter å øke tidsrommet mellom behandlingene når pasienten merker bedring av sine plager. Det forskes på å finne optimal behandlingsdose for ulike lidelser og plager – ikke for lite slik at man ikke oppnår ønsket effekt, men heller ikke mer enn det som er nødvendig for å oppnå best behandlingseffekt – såkalt «minimal dosage effect».
Hva skjer under en akupunkturbehandling?
Er det noen bivirkninger i forbindelse med akupunktur?
Har alle som setter nåler tilfredsstillende utdanning i akupunktur?
Det stilles ingen krav til utdanning i akupunktur fra myndighetenes side i Norge. Hvem som helst kan stikke nåler. Akupunkturforeningen mener at en 4-årig utdanning, tilsvarende 240 studiepoeng, er det som bør kreves for å kunne gi en trygg og kvalifisert behandling med akupunktur. Mange som bruker nåler som sitt verktøy har kun et helgekurs. Dette er ikke bare et problem for pasientsikkerheten og hvorvidt pasienten får tilstrekkelig og riktig behandling, men også i forhold til utviklingen av faget og profesjonen.
Medisinbruk og akupunktur
Akupunkturforeningen understreker at pasienter alltid skal fortsette å ta de medisiner legen har foreskrevet. Akupunkturbehandlingen kan redusere behovet for ulike medikamenter, men nedtrapping eller seponering skal alltid gjøres i samråd med behandlende lege.
Referanser: