Helsepolitisk barometer 2022: Helse og omsorg er igjen hva flest mener regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet
Torsdag 7. april 2021 ble ferske resultater fra Helsepolitisk barometer 2022 presentert. Slik som i fjor, viser undersøkelsen at Helse og omsorg er det flest mener regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet.
Helsepolitisk barometer er en uavhengig undersøkelse, og formålet er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Vi refererer til noen av svarene i undersøkelsen:
- Kompetanse og pasientsikkerhet
Tilstrekkelig helsepersonell med riktig kompetanse er hva velgerne mener regjeringen først og fremst bør prioritere i årene fremover. Oppgavene i helsetjenesten er blant topp tre av sakene som folk mener er viktig å prioritere, på tvers av aldersgrupper, men er høyest blant de eldste. Store deler av befolkningen (68 %) mener regjeringen gjør for lite for å møte utfordringene med flere eldre og økende sykdomsbyrde. 47 % har tillit til at det offentlige vil gi dem de helsetjenestene de behøver når de blir eldre (noe som er kraftig redusert fra i fjor der 56 % hadde denne tilliten).
- Private helseaktører
Færre enn tidligere har tro på at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester, uten hjelp fra private helseaktører. Det er stor enighet (74 %) om at de som bruker private helsetjenester avlaster det offentlige helsevesenet, og bidrar til å redusere helsekøene. Private helsetjenester får ned ventetiden og folk kommer raskere tilbake i arbeid, noe som er samfunnsøkonomisk.
- Psykisk helse
58 % mener tilbudet om helsehjelp til personer med psykiske plager er for dårlig. Opp fra 37% på samme tid i fjor.
- Ny kreftstrategi
Behandlingsformer med færre bivirkninger og et behandlingstilbud på linje med våre naboland, er hva velgerne mener regjeringen først og fremst bør legge vekt på når det gjelder ny kreftstrategi.
Akupunktur og kroniske smerter
Ifølge folkehelserapporten oppgir rundt 3 av 10 voksne at de har langvarig smerte. Dette er enten smerte som er til stede hele tiden eller som kommer og går. Smerte er en meget viktig årsak til langtidssykefravær og uførhet.
I Norge er smertestillende legemidler blant de mest brukte legemidlene. I 2016 fikk i overkant av 1,24 millioner nordmenn utlevert et smertestillende legemiddel på resept. Nesten halvparten av pasientene som får opioider på blå resept mot kroniske smerter, blir langvarige brukere. Flere pasienter får høyere doser enn anbefalt.
Akupunktur er kjent for sin smertedempende effekt, og i 2021 oppdaterte NICE de nasjonale retningslinjene på kronisk smerte. NICE er et britisk institutt som utvikler nasjonale retningslinjer og råd for å forbedre helse- og sosialtjenesten.
NICE anbefaler at kronisk primær smerte bør behandles med fysisk trening, kognitiv atferdsterapi, akupunktur eller antidepressiva.
Videre konkluderer NICE med at paracetamol, NSAIDs, benzodiazepiner eller opioider er det ingen dokumentasjon for at de utgjør noen forskjell for menneskers livskvalitet, smerte eller psykologiske ubehag, men de kan derimot gjøre skade, inkludert avhengighet.
I Norge anbefales og nevnes akupunktur som behandling ved mer enn 30 tilstander i kliniske retningslinjer og veiledere, blant annet ved hodepine, migrene, kjevesmerter (TMD), langvarige ryggsmerter, nakkemyalgi, idrettsskader etc.
Akupunktur og psykisk helse
Gjennom akupunkturbehandling opplever mange lindring av ulike smertetilstander og hjelp til å redusere stress og uro der andre tiltak ikke viser effekt i tilstrekkelig grad, eller uten bivirkninger. Effekten av akupunktur er dokumentert for en rekke lidelser og tilstander, blant annet kronisk smerte, hodepine, kvalme, søvnproblemer, depresjon, angst, stress og plager i overgangsalder.
En kvalifisert akupunktør gir persontilpasset behandling. Diagnostikk, behandling og oppfølging blir skreddersydd for hver pasient med egne særtrekk, behov og preferanser under hvert trinn av behandlingen. Pasienten følges opp jevnlig, gjerne ukentlig. Dette vil også kunne bidra med å styrke pasientenes psykiske helse.
Akupunktur og pakkeforløp hjem for kreftpasienter
Helsedirektoratet fikk i 2018 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide Pakkeforløp hjem for kreftpasienter. Pakkeforløpet skal sikre forutsigbarhet for pasientene og kvalitet i utredning og behandling.
Akupunkturforeningen viser til rapport med oppsummert forskning fra september 2021 på akupunktur på tilstander som mange kreftoverlevere er plaget med, som feks nevropati, munntørrhet, angst og depresjon, nedsatt hukommelse, fatigue, hetetokter og smerter. Retningslinjene det vises til her kommer fra Tyskland, hvor akupunktur er en etablert behandling for mennesker med kreft, og kreftoverlevere.
Brystkreftforeningen mener at akupunktur er en behandlingsmetode som mange av deres medlemmer har god effekt av, under og etter behandling. Brystkreftforeningen har gjennom Rosa sløyfe vært med på å gi penger til et forskningsprosjekt som forsker på behandling av seneffekter, spesielt fatigue, med akupunktur.
«Det er på tide at akupunktur blir en akseptert behandlingsmetode da vi ser at mange har god nytte av det.»
– Brystkreftforeningen
Moms på akupunktur fra januar 2022
Det har aldri vært moms på akupunktur tidligere, men i statsbudsjettet for 2022 ble det innført 25 % moms på akupunktur fra 1.1.2022. Stortinget har nå bedt regjeringen om å avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp og som kan få fritak fra merverdiavgiftsloven.
Moms på akupunktur vil få store konsekvenser for flere pasientgrupper i Norge. Mange, spesielt de med kronisk sykdom, har tidsbegrensede trygdeytelser eller er uføretrygdede. Disse står spesielt i fare for ikke lenger å ha råd til den behandlingen som hjelper dem i hverdagen. Pasientorganisasjonene er klare på at å momsbelegge kronisk syke pasienter er en dårlig løsning. Det er behov for akupunktører i helsetjenesten, og moms på behandling er generelt ingen god løsning. I tillegg er reglene for hvem som skal betale moms uklare og skaper flere problemstillinger.
Følgende pasientorganisasjoner reagerer på innføring av mva på akupunktur, og representerer opp mot 60 000 medlemmer:
Norsk Forening for Slagrammede
Landsforeningen for Amputerte LFA
Akupunktører – enda ikke autoriserte
Kvalifiserte akupunktører avlaster det offentlige helsevesenet, yter helsehjelp og bidrar med å redusere helsekøene, men slik det er i dag, kan alle behandle pasienter med nåler. Det stilles ingen krav til utdanning eller kompetanse. Dette går utover både kvaliteten på behandlingen og pasientsikkerheten.
Akupunkturforeningen har rundt 400 medlemmer som er kvalifiserte akupunktører med solid utdanning og som kan bistå med å redusere helsekøene. Kravene for å bli fullverdigmedlem er 3-årig bachelorgrad studium i akupunktur på 180 studiepoeng, og 60 studiepoeng påbygning, der hovedfokuset er muskel- og skjelettplager, og forskning (tilsammen 240 stp).
Akupunkturforeningens søknad om autorisasjon som helsepersonell er basert på behovet for bedring av pasientsikkerhet og et bredere tilbud av ikke-medikamentell smertebehandling i helsetjenesten. Slik vil pasienter kunne motta god og sikker behandling av høy kvalitet for tilstander hvor akupunktur har dokumentert effekt.
Akupunkturforeningen venter fremdeles på et faglig begrunnet svar på søknaden om autorisasjon av akupunktører, og har bedt om likebehandling med naprapater og osteopater i forhold til kriteriene for en autorisasjon som helsepersonell.
Følgende pasientorganisasjoner støtter autorisasjon / kvalitetssikring av akupunktører:
Hodepine Norge, Brystkreftforeningen, Norges Fibromyalgiforbund, Norsk Revmatikerforbund, Norsk Forening for Slagrammede og Landsforeningen for Amputerte LFA, Endometrioseforeningen og Ryggforeningen.